Å komme til overflaten…….:)
Tiden etter 1.oktober…….
Det er en god følelse å sparke ifra å bryte havoverflaten for så å dra pusten godt ned i lungene – den følelsen har jeg nå. Jeg går tilbake til målene mine for høsten, leser med stor undring hvordan målene mine skulle sikre meg mer ro og oversikt.
«Nå skal det jobbes enda bedre med fred og ro i sjela» – målene. Ja ja – ro og fred har vel ikke akkurat vært kjennetegnene. Det har vært spennende – men ikke rolig. Høsten har vært en rar tid, en travel tid, en opplevelse, en indre reise og en lang tid for ettertanke. Hva nå? har jeg tenkt mange ganger. Jeg pleier sjelden se meg tilbake med mindre det er noe jeg skal «hente» som jeg trenger, eller noe jeg må få frem i tid får å endre forståelsen.
Jeg har lukket en dør – men mange andre dører står klar får å åpnes. Jobb-døren til Trollberget er lukket, men kom innom å ta en kaffe – døren står på vidt gap:) Ingen gode smile-bilder av meg kan endre på det at jeg savner den supre gjengen fra Trollberget, mennesker som gir av seg selv, som søker stadige nye utfordringer, som er endringsvillige, som godt kan felle en tåre og to både i glede og i sorg.
Det er mange fargerike dører jeg nå må ta fatt på – og hva som skjuler seg bak vil bare fremtiden vise. Noen kan nok knirke og noen kan være vanskelig å åpne. Da må jeg ta frem «spesialnøklene» – et smil, et åpent uttrykk, latter kan være gode åpnere.
Nytt kontor er etablert og gammelt er ryddet:) Og ser dere det fine hjertet på veggen? Et breddfullt hjerte fra Trollberget – fullt av gode ord og hjertevarme.
Jeg har også installert meg med annet verktøy – hatten for humor og galskap, et hjerte som banker og selvfølgelig den magiske kulen min som ikke funker på noe som helst annet enn det jeg vil selv:):)
Livet er rart og underfundig.
Coachutdannelsen har gitt meg det første sparket inn i en verden som bare er så full av overraskelser om meg selv, min måte å kommunisere på, min måte å reagere på. Regler er en rar sak og det rare er at reglene ofte ikke er til hjelp for oss, de er tvert imot store energi lekkasjer fra vårt eget liv.
Kan det være slik at endring av mitt eget selvsnakk kan føre til endring av mitt eget liv? Kan det tenkes at hvis jeg er mer raus med meg selv så kan jeg være uendelig mye mer raus mot andre? Skift fokus – sa en klok mann vi er så heldig å kjenne i barnehagen, skift fokus! Hvis strenge og unyttige regler bare fører til energi lekkasjer – må vi kanskje skifte fokus til å finne frem til det som fyller på energi. Justere blikket vårt litt – hva får hjertet til å banke, hva får latteren frem, hva får tårer frem?
«Det er meg det kommer an på», sier Franck Beck. Hvis det er meg det kommer an på – er jo mulighetene uante. Jeg kan legge inn i livet mitt det jeg liker, det jeg kan klare – og sannlig kan jeg legge det inn i min magiske kule også.
Ha en flott uke og si noen gode ord til deg selv!!