Hvorfor er Begeistring så viktig på arbeidsplassen?

Her kommer 5 punkter på hvorfor Begeistring er viktig på arbeidsplassen.

Ledere som satser på begeistringsledelse:

  1. Har det mer morsomt
  2. Yter mer – er mer effektive
  3. Er mer kreative og raus
  4. Er friskere  – tåler mer
  5. Har flere fornøyde medarbeidere og kunder

Og så kunne jeg føyd på – øker omsetningen sin og tiltrekker seg gode medarbeidere. Jeg har tidligere snakket om smitteeffekter. Tror du at godt humør smitter? Tror du at dårlig humør smitter? Hva ville du velge da?

Undersøkelser viser at kundelojaliteten øker med 51 % og produktiviteten med 53 % der begeistring er endel av ledelsesfilosofien. (Melhus og Haugen)

Begeistringsledelse er altså latterlig lønnsomt og et konkurransefortrinn. Jeg tenker at skal vi først bruke 7-8 timer på jobb – hvorfor ikke ha det gøy samtidig.

Begeistringbedrifter arbeider for å få begeistring forankret hos ledere, først og fremst, og utover dette skal ikke ledere lære folk å ha det morsomt på jobb – de skal bare tillate det! Begeistring har mange uttrykk og vil variere fra person til person. Det er viktig å la ulike uttrykk komme frem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du må satse på dine medarbeidere. Kan begeistring være et konkurransefortrinn? Hvor ville jeg ha jobbet? Jeg ønsker å jobbe en plass der min talent blir brukt, der jeg føler meg inkludert og der jeg føler jobbglede. Begeistring medarbeidere smitter og begeistring selger.
Jeg er overbevist om at begeistrede medarbeidere som ressurs blir viktig de neste årene? Kommende generasjon er blitt fortalt av foreldregenerasjonen, som er oss, at de har unike muligheter, de er opptatt av både å jobb og leve. I tillegg har vi prøvd å oppdra dem til å være positive og optimistiske og de vil forvente en personlig vekst.  Jeg mener at kommende generasjon vil kreve en ledelse med begeistring, som har en tett kontakt med sine verdier og som gjør det de sier de skal gjøre!! Skal en bedrift vinne i kampen om de kloke hodene og flinke hendene må bedriften være best på begeistringsledelse.

Begeistringsbedrifter vil sette fokus på hvordan du kan bli en god begeistringsleder. Det krever en litt annerledes innstilling overfor sine medarbeidere og du må bruke mer tid, energi og ressurser på dine ansatte. Det blir god reklame og god markedsføring.

Å få ledere til å satse på Begeistringsledelse trenger ikke å være vanskelig. Det mest slitsomme er å bestemme seg for det:):)

Ønsker du mer informasjon ta kontakt eller les mer under Tjenester på www.begeistringsbedrifter.no

Ha en begeistret dag:):)

Putt og pust eller omvendt…..

Golf og mindfulnes – kan det ha noen sammenheng? Javisst – mindfulnes eller oppmerksomhetstrening hjelper meg til å ha fullt fokus på det jeg holder på med. Tanker som kommer om ting som har skjedd eller utfordringer som skal skje i fremtiden – lar jeg ganske enkelt passere og forsvinne ut i det fri. Dette handler om trening – treninhg – trening:) Skal jeg bli god må jeg trene – sorry til dere som trodde noe annet:): Men dette er en nyttig og god trening – tankene får fare fordi jeg ikke kan gjøre noe med det her og nå. Her og nå gjelder det putting, putting……..Etterpå tar jeg fatt på neste område. Multitasking kan være nyttig enkelte ganger – men det er ganske viktig å vite hvordan du gjør en ting om gangen også.

IMG_0819

Etter utallige oppfordringer får dere nå et bilde av meg i lånt caps – men i full konsentrasjon.Pust ifra magen, fullt fokus, instruktører som gjentar og gjentar: Se på ballen, se på ballen…..ikke flytt blikket ut…..det minner meg fakstisk om trening på ledernivå. Merk gjerne av hvor du vil – men ha fokus på der du er, konsentrer deg og følg veien og drømmen din…og bruk KISS metoden!!!

KISS metoden = Keep It Short and Simple:):)

Ha en og konsentrert dag:)

 

Å gjøre ting jeg ikke kan……

Golf??? Hvis noen hadde sagt til meg for en stund siden at jeg kan bli bitt av basillen så hadde jeg ledd grundig av dem. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg synes det er gøy – spesielt når jeg treffer ballen. Frisk luft – lenge, de er lange disse banene:) Jeg får trent på mindfulnes – for her nytter det ikke å være tilstede med 20 %. Her er det 100 % tilstedeværelse som gjelder og tålmodighet – og begynne å pushe på tiden er ikke lurt. Da forsvinner ballen rett og slett. På Randaberg har vi fjorden på den ene siden og havet på den andre – vi har muligheten til å se solen gå ned i havet fra golfbanen. Det er vakkert:) Og tankene flyter lett…og kommer det for mange bruker jeg mindfulness til å la dem fare videre. Ingenting skal grubles på …….

26052012996

Tenk om……..tankene lar jeg bare flyte lett………

Og som sagt så er det en glimrende måte i å trene seg opp på å være her og nå og tilstede. Hvis jeg er alle andre plasser ja så suser ballen dit også. Og så er det morsomt – se for dere full konsentrasjon på denne damen og virkelig et slag som i mitt hode skal sende ballen 150 m ut over banen ……..og så blir det kjempebom. Da kan jeg ikke ta meg selv så høytidelig  – jeg må le med…..

Men trening i tilstedeværelse blir det, jeg trekker pusten godt ned i magen et par ganger – noen såkalte gode magedrag, fokuserer på ballen, ser på ballen hele tiden…….og når jeg da treffer skikkelig på en av ti slag og ser ballen går i rett linje i en fin bue – da kjenner jeg gleden ved å mestre. Og det gjør godt!!

Jeg skjønner også hvorfor disse avstandslinjene er viktig – jeg er livsfarlig med en golfkølle i hånden, hadde jeg truffet noen i min beste sving hadde de vært nede for full telling.

151120121504

Å se solen gå ned er et vakkert skue……

Men jeg spør meg om dette er bra for mitt forhold til en meget konkurranseinnstilt mann? Er det bra for meg  og mitt konkurranseinstinkt dette?

Tror jeg bruker golf til mindfulness trening i første omgang………og det morsomste er når jeg leser Kroese sin bok om OT(OppmerksomhetsTrening) så nevner han spesifikt at OT gjør deg til blant annet en bedre golfer. Det er mitt konkurransefortrinn til min mann :)

Ha en flott dag – Stavanger har hatt sol i flere dager nå!!

Dilemmaer og paradokser:)

Helt fra det de gamle grekerne har tenkere og filosofer jobbet med essensielle spørsmål og forholdet mellom rett og galt. Men vi hverdagstenkere blir også stilt overfor slike dilemmaer nesten daglig. Det utfordrer oss og til syvende sist går de til kjernen av et moralsk eller filosofisk problem. Ofte møter vi situasjoner der vi må spørre oss selv hva som er rett eller galt, eller der vi må velge mellom to onder. Det er viktig å forholde seg til slike diskusjoner som viser at verden ikke er svart – hvit, men full av både – og. I boken «Grisen som ville bli spist og 99 andre tankevekkere», av Julian Baggini blir det tatt opp utallige dilemmaer som ihvertfall ikke jeg hadde tenkt på. Boka er skrevet med et glimt i øyet, men grunntonen er alvorlig nok. Baggini spør for eksempel: Er det riktig å straffe noen for det de ikke har gjort ennå, men bare planlagt? Han spør også: Er det moralsk forsvarlig å torturere ett menneske for å redde hundretusener?

Om vi ikke stilles overfor så alvorlige spørsmål har vi mange nok i hverdagen. I avisene leser vi nesten ukentlig om rumenske tiggere, uteliggere, barn i asyl som sendes ut av landet. Og vi føler et visst ubehag. Hva med klærne vi går med – er de produsert av barnearbeidere? Målet er ikke å komme frem til noen sannhet – men å diskutere, å bidra til tankevekking. Det utfordrer hjernen vår, klarner tanken og skjerper resonneringsevnen. Det er ofte vanskelig å håndtere et moralsk dilemma – fordi det betyr at jeg må ta stilling til så mange ting på en gang. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette –  av og til hører jeg meg selv si: Må jeg ta stilling til dette? Eller: Behøver jeg å mene noe om dette?? Og selvsagt – jeg klarer ikke å forholde meg til alt. En tankevekker er et redskap til å fokusere på en ting om gangen. Kan anbefale boken – morsomme kapittelnavn som: Hvor bra er bra nok? Kan forskjellsbehandling være OK? Har flaks noe med moral å gjøre? Blir du holdt for narr? Er det umoralsk å leve i sus og dus?

Ble det litt alvorlig nå? Joda men livet er seriøst nok det – jeg er et typisk både og menneske. Jeg pleier å si at jeg jobber veldig seriøst, men sjeldent alvorlig. Godt å ha en makker som liker å filosofere med meg – her i et dilemma:):)

Grubleren

Slike tanker kommer gjerne når jeg er ute i naturen og går – filosof Guttorm Fløistad sa for mange år siden: Tanken kommer til det gående mennesker. Og det er sant – har dere lagt merke til hvor mye rart en kan tenke når en går, og hvordan tankene kan henge sammen som lenker? Jeg bruker ofte å legge nye strategier på slike turer, men idag ble tankene avbrutt av nydelige svaneunger og til tider helt tomt hode. Og når jeg tenker meg om – det var deilig.

stokkavannet

Så nå lar jeg tankene fly og henter frem flere tankevekkere imorgen.

Ha en tankefull søndag:):)

Begeistring på arbeidsplassen…..og det er meg det kommer an på!!

I mange år prøvde jeg meg på tankelesing – enten det gjaldt hjemmefronten eller på arbeid. Noen ganger prøvde jeg det på venner også. Jeg lyttet etter hva folk sa og tenkte -» de mener antagelig…..eller det hun egentlig sier er…..». Jeg var sikker på at jeg visste hva de andre tenkte. Sannsynligheten for at de faktisk tenkte slik, var svært liten. Faren for å «snakke» negativt om seg selv  er også i slike tilfeller veldig stor. For ofte er tankelesing og dårlige tanker om seg selv tett bundet sammen.

Jeg prøvde meg til og med på å sende tankelesinger ut i rommet. Når jeg smalt ekstra godt med skapdører, snøftet høylytt og unnlot å svare burde jo mine omgivelser skjønne hva jeg holdt på med og hva jeg egentlig mente. Det skulle vel ikke være nødvendig med ord????

Langnese

Pass deg – det kan godt være du ender opp med en litt lengre nese enn før:)

Kan ikke omgivelsene mine se hva jeg egentlig mener??? Selvfølgelig kunne jeg skremme vettet av noen følsomme sjeler rundt meg – men de aller fleste reagerte slik: Det var da voldsomt til smelling – mon tro om hun hører dårlig eller ikke har lært å lukke dører litt roligere. Og på snøftingen min ble ofte reaksjonene slik: Ta deg en tur ut i det fri – du ser sur, trøtt og nedfor ut. Tror dere det ble bedre ?? Nei ikke før jeg rett og slett tok skjeen i egen hånd – og bestemte meg for at skulle noen kontrollere meg så skulle det iallefall være meg selv. Tror dere var en lett avgjørelse?? Ja det var det faktisk – det vanskelige og utfordrende var å gjøre det.

Mange ledere og ansatte driver med Tankelesing AS på mange plan. Og da blir arbeidet også deretter. Vi har språket i vår makt, vi kan spørre, vi kan ha lange dialoger, vi kan trekke slutninger, vi er intelligente – hva er det da som gjør at samspill blir så vanskelig og faktisk så vanskelig at noen velger å være hjemme, være syk?

Å ta en avgjørelsen er ofte det vanskelige for mennesker – å bestemme seg for endring…altså å mene det med kropp og sjel, i dypet, uten å holde fingrene bak ryggen i lygekryss. Men å begynne en endring betyr å ta små steg. Jeg vil dele denne metaforen med dere: En mann ble spurt om hvordan han ville spise en hel elefant. Det er umulig sa mannen. Ja det er umulig å spise elefanten i et jafs – men dersom du deler elefanten opp i hundrevis av små biter – så vil du klare det over tid. 

Dette er dette vi må skjønne med hele oss – å ta små steg. Se på babyen som ligger på ryggen, som ruller fra side til side, som etterhvert kommer seg opp på knærne, som rugger og ikke helt skjønner hvordan det ene kneet skal foran det andre, som etterhvert mestrer å stå og å gå!! Barnet driver med Begeistring hele tiden….og de venter ikke til at andre rundt skal gjøre det. Det er steg for steg og mestring på høyt nivå – bare overfør dette til arbeidet ditt – til endringene du skal foreta deg:):)

Jeg driver med Begeistring på arbeidsplassen og har føyet til en setning til – og det er meg det kommer an på!!! Du kan også drive med Begeistring på din arbeidsplass og det er deg det kommer an på!!

Slutt med tankelesing – begynne med:

  • å snakke sammen
  • å stille hverandre spørsmål
  • å være nysgjerrig
  • å tenke at flere veier kan føre til samme mål
  • å tenke på hvorfor du har ansatte

Som leder kan du begynne med å se dine medarbeidere, selv være synlig og innvolvere dine medarbeidere. Er du usikker på hvordan det skal gjøres – spør, smell ikke med døren:):)

Mvh

Else-Marie