Kunsten å leve – tanker fra boken…….

Jeg sitter ved frokostbordet, leser litt aviser, hører på nyhetene, koser meg med en kopp kaffe……..stort sett slik en koselig søndag morgen skal være ….for meg. Søndagen er rolig, vi er ferdig med småbarna som dro oss ut av sengene i 6 tiden, vi er blitt besteforeldre……det er lett å la tankene vandre på en søndag morgen. Og plutselig vandret tankene mine til en bok fra 1993 – Kunsten å leve av Jan Vincents Johannessen. Dere som har fulgt de gratis nyhetsbrevene mine vil kjenne noe igjen fra oppmerksomhetstrening eller rett og slett stressmestring. Å ta en vareopptelling i ny og ne, å ta en medarbeidersamtale med seg selv eller å rydde litt i den ryggsekken vi alle har med oss, samtidig som du puster dypt og inderlig – det er en nyttig oppgave og jeg anbefaler en i året. EN vareopptelling – EN medarbeidersamtale – EN opprydding(minst).

Her kommer noen sitater, mine tanker og refleksjoner om den boken:

Boken er utgitt i 1993 og er skrevet i tiden når Jan Vincents sitter ved sykesengen til sin sønn som ble utsatt for blind vold i Oslo. Jan Vincents selv sier: ”I løpet av denne tiden fikk jeg rikelig anledning til å tenke over den skjøre tilstanden som vi kaller livet….jeg fikk tid til å tenke, på alle gangene jeg hadde sveket livet og andre mennesker, og på de gangene jeg selv var blitt sveket på det groveste”

Livet er gjerne slik at det må ta hardt tak i oss for å få oss til å stoppe opp litt og virkelig tenke ”hva er det jeg holder på med?”

Boken hans ikke skal oppfattes som en bok i moral og etikk eller en lettvint ”slik gjør vi det ” bok – men mer som en bok å reflektere litt over alle de mulighetene vi har og hvorfor vi ikke tar mer tak i mulighetene våre.

Han sier: ”Etikk og moral får andre ta seg av. For jeg sitter selv i glasshus, og egner meg ikke til å kaste stein. Jeg kan ikke engang røre pekefingeren før glasset begynner å single”.

Det mangler ikke på muligheter – det er vår evne til å se som er utfordringen vår.

Du får ikke livet ved fødselen

Du får bare mulighet til å leve

Du må selv prege ditt liv

Finn ut hvorfor du lever

Da vil du tåle nesten hvilket som helst hvordan

De fleste lever ikke

De fleste holder seg bare i live

Dette kan vi bruke hele livet å spekulere/reflektere over. Dette er filosofiske eksistensielle spørsmål som filosofer fra Platon og frem til vår tid Kierkegaard og de nyere filosofene i dag sysler med. Hva preger vår tenkemåte – våre handlinger? Hvorfor tenker noen mest på det som har skjedd, noen mest på det som skal skje og de færreste på det som skjer her og nå?

Hva er det som hindrer oss i være tilstede her og nå?

Det enkleste svaret er at ting har skjedd oss, vi har gjort noen erfaringer som blir en slags guideline videre i livet. Jan Vincents visualiserer det slik: ”Å dra med seg gammelt gods blir som å kjøre bil med varierende bremser på – du kommer aldri opp i trivselsfart!”

En skal ikke lukke døren til livet bak seg for godt – en verken kan eller skal. Men det skal ikke nødvendigvis styre fremtiden din heller. Hvilke valg du tar i livet skal du gjøre utifra et her og nå ståsted. Kierkegaard sier at livet må forstås baklengs – men leves forlengs. Jeg tolker det slik at fortiden er der og vil alltid være der – men skal brukes til forståelse og hjelp i fremtiden. Det jeg har opplevd i fortiden skal ikke gjøre meg redd og engstelig for å møte hverdagen – i beste fall kan denne forståelsen brukes til å vise meg hvordan ting/situasjoner ikke fungerte.

”Livet er ikke noe du skal utsette, men du skal leve akkurat nå. Det er altfor få mennesker som lever i dag. De fleste forbereder seg på å leve i morgen. Hvis du vil leve nå, må du kaste av deg byrdene fra fortiden, og heller ikke slepe på alle slags problemer som kan dukke opp i fremtiden. De fleste ting skjer ikke allikevel,”  sier Jan Vincents.

Et rikt liv er ikke et liv uten konflikter og lidelse. Alt i oss bygger på spenningen mellom det vi er og det vi vil bli. Utfordringene er vår store drivkraft i livet. Mennesker som hevder at de ikke har krefter til verken det ene eller det andre, har som regel store energi reserver som ligger ubrukt. Når vi opplever noe hos oss selv eller andre som ikke er å forstå at det skal gå an å holde ut – så klarer de aller fleste av oss det.

Sterke ord av en som er direktør på Radium Hostpitalet, synes jeg, men det er vel verdt å gå noen runder med seg selv på denne påstanden.

”Den som vet hvorfor han skal leve, tåler nesten hvilket som helst hvordan”, sier den tyske filosof og dikter Nietzshe.

Livet består av en vekselvirkning mellom spenning og avspenning, mellom arbeid og hvile. Vi ser fort rundt oss at mennesker fort kjeder seg – og vi begynner å tenke og oppføre oss som ”alle andre”. Den tyske filosofen Arthur Schopenhauer sier at mange mennesker i dag bokstavelig talt kjeder livet av seg. ”Det er ikke få selvmord som kan spores tilbake til følelsen av meningsløshet”, sier han.

Vi skal være varsomme med å presse våre verdinormer inn på andre, når alt kommer til alt er vi ansvarlige for våre egne fotavtrykk. Den danske forfatteren Karen Blixen sier: ”Du må prege livet ditt mens du har makt over det, slik at det ikke lukker seg uten spor når du går ut av det.”

Vi er alle født uten et mål. Målet må vi skape selv. En del av mulighetene vi får ligger selvsagt i hvor vi fødes og med hvilke arvestoffer etc. Men det er bare rammen og lerretet. Bildet må vi male selv – og mest velge fargene selv. Derfor må vi alle ta ansvar for vårt eget liv, sier Jan Vincents. På samme måte som kunstneren må stå til ansvar for det verk han skaper. Vi blir alle fra tid til annen lagt i bakken av maktmennesker – men vi bestemmer selv om vi skal bli liggende eller reise oss, sier Johannessen. Du kan velge om du vil stå oppreist inni deg selv om du ligger nede.  Å være et offer betyr nemlig å gi fra seg styringen på livet sitt selv. Da legger du livet ditt i hendene på omgivelsene, tilfeldige hendelser og til andre mennesker.

”Hvert enkelt menneske må være sin egen dommer, og stå til ansvar overfor seg selv. Hvis man ikke klarer å leve opp til sine forventninger, så nytter det lite å skylde på skjebnen.”

Mot er ikke annet enn evnen til å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen. Til å møte sin frykt – igjen og igjen og igjen. Når folk har slått døren igjen i ansiktet ditt tilstrekkelig mange ganger, vil du slutte å ta det personlig. Du vil tenke at et eller annet sted der ute må det være en som vil åpne døren sin for meg, døren finnes og jeg skal finne den. Du vil aldri kunne beskytte deg mot alt i livet – venner vil svikte og bedra deg og skuffelser vil komme når du minst venter det. Stort sett blir det din egen håndsrekning du må stole på – ingen andres.

Jan Vincents mener at vi er grunnleggende redd for at folk ikke skal like oss og det er skremmende å registrere, sier han, hvor mye menneskelig energi som går tapt fordi mennesker handler ut fra ønsket om ikke å støte hverandre. Frykten for ikke å bli likt gjør at mange lever i skyggen i stedet for å komme seg frem i solskinnet hvor de hører hjemme, frykten for ikke å bli likt gjør oss også konfliktsky og vi mister mange gode dialoger. Hva du enn gjør, så gi aldri opp. På Grønnland sier de: Når du har gått akkurat så langt at du ikke orker mer, har du akkurat gått halvveis av hva du klarer.

Resten av boken er full av tanker, spørsmål til tidstyver, hvem og hva som styrer livene våre, hva vi tillater i livet vårt, hvor lite vi husker fra livene våre fordi vi til tider bare eksisterer – ikke lever.

Boken anbefales på det sterkeste og ta deg gjerne en vareopptelling sånn nå på slutten av året!