Tiden fra 25.oktober til idag…….
Vi var på vei hjem 2.november – hjem fra Beiarn kommune hvor vi har tatt farvel med Elinor, søsteren til min mann. Uvirkelig…. Mange tanker som ligger lag på lag og det er ennå sårt og ufattelig. Kunne gjerne slengt på urettferdig også – selv om jeg ikke tror at der er noen som sitter og fordeler rettferdighet og urettferdighet i denne verden. Vi kan ikke kontrollere verden rundt oss – vi kan tildels kontrollere oss selv og gjøre det beste ut av det vi er involvert i.
Det ble en altfor tildlig slutt på livet hennes og viser oss igjen hvor skjørt livet vårt er. Og samtidig viser det meg hvor viktig det er å leve livet mitt – ikke bare bli levd. Vi har mange og gode minner fra Elinors liv og vi har til og med spist pinnekjøtt sammen på Gran Canari, langreist pinnekjøtt.
Jeg fikk egentlig tatt farvel med Elinor samme helg som jeg hadde kurs i Beiarn kommune for 15 dyktige og meget tilstedeværende mennesker i kommunen. Alt jeg selv hadde lært om oppmerksomhetstrening og mindfulness ble tatt i bruk den helgen og spesielt mandag 26.oktober, dagen etter Elinors død. Det var en surrealistisk opplevelse, det var en slags tosidig opplevelse – jeg var både helt tilstede i det jeg holdt på med samtidig som jeg betraktet meg selv utenfra.
Jeg satt på Bodø flyplass, kroppen og hodet mitt var her. Samtidig er jeg i følelsene mine både her, i Beiarn og i Stavanger. Kroppen følger ikke helt med i dagene fra 12.oktober og til idag. Det har vært gode jobbdager, ja rett og slett fantastiske jobbdager med rengjøringsbyrå, med revisjons firma, barnehage og kommuneadministrasjon i nord. På samme tid har det også vært sterke følelsesmessige dager – og det er vel det livet er. Ethvert møte i glede er begynnelsen på avskjed i sorg. Det er som at det må bli natt for at jeg skal kunne nyte dagen – det er disse motsetningene som hører sammen. Og hvem har sagt at livet bare er som roser på en eng. Det går mer og mer opp for meg at livet ofte ikke handler om hvordan du har det – men hvordan jeg tar det. Glede, sorg, fortvilelse, lykke er bare tilstander som jeg selv kan sette meg i – og det er viktige følelser, men jeg kan også velge hvilken tilstand jeg vil være mesteparten av tiden.
Jeg har valgt å glede meg over livet – og å velge livet så lenge det er mulig!