Bare et lite tilbakeblikk….
Så starter jeg bloggskrivingen igjen med at alt blir slettet….hele tilbakeblikket var gjort klart – febrauar og mars var beskrevet utfyllende. Jeg trekker pusten SÅ dypt ned i magen at magen holder på å eksplodere – det skal nemlig hjelpe:) Og det gjør det – javel så var det kanskje ikke så viktig da.
Det er godt at jeg har blitt instruktør i mindfulness/oppmerksomhetstrening – da kan jeg ihvertfall ta tak i meg selv og komme meg i nuet. Og for noen deilige øyeblikk – de små stundene jeg klarer å tømme hodet for alle tankene, alle tingene jeg må ta stilling til, alle spørsmålene som skal ha et svar…og de kommer fortere og fortere. Jeg har vært så heldig å ha Andries Krose som «lærer» i dette. En professor i karkirurgi – som i årevis har sett konsekvensene av negativt stress. I tillegg har han også i årevis arbeidet med meditasjon og mindfulness. I mine nyhetsbrev har jeg over 12 uker skrevet endel om oppmerksomhetstrening og metoder som er gode å bruke. Blant annet SOAL. Bokstavene i SOAL står for følgende:
- Stopp opp: skap litt avstand til situasjon, tanker og følelser via å fokusere på pusten
- Observer: Se og lytt og kjenn både innover og utover Hva er fakta i. Sett gjerne ord på: Hva tenker jeg? situasjonen? Hva føler jeg?
- Aksepter: Konstater fakta, stå i tingene slik de. Evt. reager/ prøv å handle hensiktsmessig hvis du oppdager at det er det beste
- La gå: La situasjonen gå, La tanker gå , Gi slipp
Denne instruktørdelen har stått veldig sentralt i februar/mars. Jeg har også på den ene samlingen funnet det minste hotellrommet som er å oppdrive:):)
Som en liten togkupe – men veldig koselig og lunt da – og jeg har ingen fobi for trange rom så det gikk helt greit.
En annen stor begivenhet som jeg vil skrive om er det å være mormor. Lille Julie ble den 12.mars 5 mnd – og ingen har forberedt meg på at det går an å bli så tussete. Så nå går turene ofte til Bergen – noen må ta ansvar å fortelle om Viking og la henne få høre Stavanger dialekten. Og selvfølgelig setter hun stor pris på mormor! En annen side ved å væe mormor er at jeg ikke trenger å tenke på oppdragelse(ikke så mye ihvertfall) – jeg skal bare være sammen med henne – så ofte jeg kan.
Her har vi nettopp kjøpt ny lue og her sovner hun inn trygt og et godt tak om mammas hånd:):)
Livet er ellers ganske lunefult og uforutsigbart. Min kjære mann måtte inn igjen til en ny operasjon – det viste seg å være en spredning. Så nå jobber vi endel med hvordan å leve med dette. Dette handler mye om å miste kontrollen – så da får vi finne ut hvordan vi kan ta kontrollen tilbake og på hva. Vi har bestemt oss for at vi bestemmer selv hvordan dette skal få lov til å påvirke oss. I tillegg skal det være helt greit å gå litt opp og ned i bølgene – men kanskje vi kan finne den gode surfebølgen og holde oss mest der. Å nyte livet og alle de fine øyeblikkene vi kanskje ellers overser blir enda mer viktig enn før. Vi merker også andre rare reaksjoner – vi treffer mennekser som reagerer på at vi har det gøy. Men det er ikke vårt ansvar:) Vi skal omfavne livet.
