Bare gjør det…….

Hverdagen forandrer seg hele tiden. Nye tilbud og oppgaver dukker opp og jeg har bestemt meg å flyte med strømmen og ta det som kommer. Det er utrolig hvor mye spennende som kan skje når jeg prøver å være mest mulig i «her-og-nå» tiden. Og det er mye som skjer når jeg ikke prøver så hardt at ting skal skje:):) Den vinklingen har jeg egentlig ikke prøvd før. Nå «bare gjør jeg» det som skjer…….

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Igår kveld hadde jeg et oppdrag hos en flott barnehage, med reflektert ledelse og reflekterte medarbeidere….og jeg blir så begeistret når barnehager spør om hjelp og inspirasjon til å komme enda litt lenger. Da har de virkelig forstått det: når bedriften er god, så kan vi bli enda bedre. Og jeg fikk snakke om det kjekkeste jeg vet, nemlig begeistring, engasjement og humor. Det er alltid spennende å treffe nye mennesker – jeg er genuint interessert og nysgjerrig på mennesker – og jeg bøyer meg mer og mer i støvet for den kompetanse og refleksjon som finnes der ute. Nå har jeg tid til å treffe mange på deres egen «banehalvdel». Mange har gitt meg en større forståelse og innsikt på denne veien. Og når steget tas ut i andre sektorer ser jeg at tematikken er den samme…..det handler om relasjoner, om god og tydelig kommunikasjon, om konfliktberedskap, om humor etc etc.

Neste uke skal jeg treffe nye kunder – muligheten for et langvarig arbeid med en liten gruppe ligger foran meg. Vi får se hva det kan bringe med seg.

Uansett – været er nydelig her i nærheten av Oslo, jeg blir godt ivaretatt, livet er deilig og ikveld er det god mat og drikke med gode venner!!

Ha en god helg alle sammen:)

«Det handler om mine valg»……

Det handler om mine valg.……mitt nye kurs har fått den tittelen. Jeg lanserte kurs under navnet: Det er meg det kommer an på. Men den tittelen var tatt på en bok – derfor ny tittel. Kurset kan tilpasses og justeres etter hvilken type bedrift det skulle gjelde, men essensen er den samme – det handler om mine valg. Nei….vil noen si, jeg har ikke valgt hverken det ene eller det andre. Da vil jeg si – det er også et valg. Mange tror de ikke velger når de «sitter på gjerdet» og bare betrakter hva som skjer, bare er passiv i diskusjonene, ikke tar parti, ikke mener noe……men beklager folkens, det er også et valg.  

collageminevalg

Som leder tror jeg det er veldig viktig at du har reflektert noe over hva du vil med   lederjobben, hva vil du oppnå, hvilken retning vil du gå, hvilken leder vil du være sammen med dine ansatte….hva er det som driver deg i jobben? Tina Turner synger i en sang: What you get is what you see». Ser du bare vanskelige medarbeidere rundt deg – så får du kanskje bare det, ser du muligheter, utvikling og humor – så får du det. Dette er et viktig element i LØFT – løsningsfokusert tilnærmingsmetode. Det du gir fokus og plass – blir forstørret.

Allerede her detter du kanskje av – for det er jo ikke SÅ lett!! Her er jeg både enig og uenig med deg. Enig fordi ingenting kommer lett uten trening. Og i treningsfasen må du jobbe, legge tilrette for gode rutiner, slite, svette, justere på programmet etc. Uenig fordi det etterhvert blir enklere nettopp fordi det du gir plass og fokus vil øke, og etterhvert vil du se flere muligheter enn begrensninger.

I tillegg trener du selvsagt på hva du sier til deg selv :) Du trener på å si til deg selv at dette går bra, dette går veien, det er lov å snuble litt underveis – men da reiser du deg bare igjen. I tillegg passer du deg skikkelig for å bli «høy på deg selv». På PBL (Private Barnehagers Landsforbund) sin lederkonferanse hadde Steinar Bjartveit et foredrag om lederes triumfer og fall med Julius Cæsar. Og det kan sikkert føres helt frem i vår tid. Gode ledere gjør det utrolig bra, trener godt, men på et eller annet tidspunkt blir de så utrolig høy på seg selv, de ser bare sin egen fortreffelighet, hvor dyktig de er………..da er det viktig å ta en time-out og sette nye mål sammen med sine ansatte.

 Bjartveit

Steinar Bjartveit – en fantastisk historieforteller og foreleser.

Altså oppsummert har jeg nå sagt:

1. Ledere må ha et bevisst forhold til seg selv og hva de vil med lederrollen.

2. Det du gir fokus og plass vil forstørres.

3. Aksepter at ledelse må trenes på for å bli bedre – som alt annet du vil bli god på.

4. Merker du at du begynner å bli «høy på deg selv» – ta en time-out.

Så må jeg bare føye til nesten det viktigste – ha det gøy. Livet idag er ikke noen generalprøve på det hinsidige – livet må leves nå!!

Sitter og nyter en kopp kaffe på kontoret. Nye planer skal legges og et nytt spennede møte med ny kunde idag planlegges. Kjenner at alle kursene mine har fått en skikkelig plattform å stå på: Det handler om mine valg! 

 

Så det var den hissige typen………..hva nå!

Det har vært en over gjennomsnittet heftig sommer og start på høsten. Og det er godt at det har gått etappevis som et intervall løp – med små spurter og litt roligere innimellom. I juli fikk mannen min kreft, og med beskjed om at den var godt kapslet inn, og skulle fjernes ved et inngrep. Det skjedde relativt fort – i starten på august. Og vi har vært positive og tenkt at spredning ikke var et tema så godt innekapslet som den var. Jeg har brukt NLS (Når Livet Suger….) og vi har jobbet med å leve livet her og nå  – forøvrig kan det anbefales – det gjør hverdagen morsommere.

NLS listeDenne listen har jeg presentert før og vil også få presisere at vi har ulike måter å takle sorg og hendelser på – dette er vår måte. Det gir oss ingenting å grave oss ned i spekulasjoner på hva som kan skje – før det eventuellt skjer. Men onsdag 11.09 fikk vi en ny beskjed – dette var en T3 kreft, som da betyr en hissig variant av utysket. Det betyr at den kan spre seg – så hva nå?? Første følelsen som melder seg er den absolutte følelsen av tap av kontroll. Dette har min kjære venn Stein Moen – ved Soscon –  hatt både A og B kurs med alle mine tidligere ansatte. I krisesituasjoner er det gjerne ikke selve hendelsen som er det verste – men tapet av kontrollen. Som om grunnen under en bare forsvinner. Hvordan få kontrollen tilbake? Det høres så enkelt ut – det er det ikke. Vi har valgt å fokusere på det vi kan gjøre.

Nå har vi vært gjennom noen sjokk, og det neste er å få ut og opp på overflaten all frustrasjon og sinne som bygger seg opp. Det er normalt å bli sint i en slik situasjon, det er normalt å bli rasende forbannet og det er viktig å få det ut. Og jeg vil røpe for dere hvordan han får det ut og jeg applauderer og ler litt og…..han som er tålmodig og rolig i de aller fleste situasjoner har begynt å kjefte opp lusekjørere, de som ikke bruker blinklys og folk som ikke skjønner noe om rundkjøringer. Det gikk noen dager før jeg skjønte hva som skjedde – så nå ler vi og kjefter sammen. Det er noe av det lureste han kunne gjort – han får kanalisert sinnet ut.

Men hva med hverdagen? Vi merker at hverdagens små hendelser betyr mye, å skynde seg så fryktelig betyr ikke så mye – hva er de vi skynder oss til? Å tilbringe tid sammen betyr mye, å reise har alltid vært kjekt – det blir det sikkert mer av. Jeg ser hvordan han jobber med å ta kontrollen i hverdagen ved stadig å stille seg spørsmålet: Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Så tar han et og et område tilbake og det gjør noe med han. Men han kan ikke styre følelseslivet sitt hele tiden, så det går selvsagt litt opp og litt ned igjen.

Min måte å ta kontroll på er å innhente informasjon. Hva er dette egentlig? Hvor mange i Norge har dette? Hvordan er prognosen med denne type kreft? Er der andre plasser de vet mer om dette enn i Norge? Og på denne måten er jo jeg litt opptatt da med å finne informasjonen – om det hjelper min mann er jeg usikker på, men det hjelper meg. Når slike situasjoner rammer oss har vi mange muligheter for valg. Jeg kunne for eksempel prøvd å finne ut – hvorfor?? Dette uendelig tåpelige spørsmål som om der er noe utenfor oss som fordeler litt ulykke her og der etter hvordan en har valgt å leve livet!! Glem det – vi tror ikke på en slik syk «rettferdighetstanke».

Jeg vil heller nevne hva Parrado skriver i sin bok Jeg lever. Han og mange av hans lagkamerater var nemlig inne på den tanken og har egentlig tenkt det ferdig for meg. Han sier at dersom en klamrer seg fast til sorgen, sinnet, bitterheten, «det var ikke slik jeg skulle ha det i livet» – tanker, har du ingen mulighet til å nyte livet – til å se fremover. Selv har han – etter tragedien – forsøkt å leve livet med små gleder og han et råd til oss alle: Pust. Pust igjen. For hvert åndedrag lever du. Nyt å være til. Lev hvert øyeblikk. Sløs ikke bort et eneste åndedrag. Boken kan anbefales på det sterkeste til alle.

Uansett hva som skjer – skal ikke vi utsette å leve idag. Men jeg vet også om noen kjekke ting som skal skje frem i tid – men det vet ikke han.

Ha en fin mandag!

Vannlilje