Vi skifter til ledlys………og et par andre ting:)

Mars har vært en travel og innholdsrik måned – og er enda ikke over:) Det begynte med å minnes min mor som døde for 3 år siden – og jeg oppdaget at tiden går…om ikke fort så går den ihvertfall eller kommer….. Min kjære, skjønne, livsnytende mor hadde et langt og godt liv med min far og de levde ut mange av drømmene sine. Hun var direkte og tydelig – det var aldri noen tvil om hva hun mente. Noen ville kanskje si at hun var skarp – men i disse ulne tider gjør vel det ingenting. En stor takk til min mor for en klar og tydelig oppdragelse hvor også gleden over å treffe nye mennesker og det å være på reisefot var viktig for henne. I så måte var hun en flott ambassadør. Og en enda større takk til min far som velger å leve et aktivt og innholdsrikt liv.

morcollage

Samme uke ble jeg sertifisert som instruktør i mindfulness/oppmerksomhetstrening – noe jeg ser frem til å praktisere så mye som mulig. I tillegg skal dette nå prøves ut på 5 åringene i barnehagen. Det skal dokumenteres og gis tilbakemelding til Andries Kroese, som sertifiserte oss.

Kvelden etter befant vi oss på Backstreetboys konsert – 16 år etter at vi var i Spektrum og så dem første gang:):) Dette var en ren mimrekonsert og vi koste oss med god mat og mange gode historier. Gode venner som samles – Torbjørg, Anette, Ida og meg selv.

Litt hjemlige sysler – vi skulle skifte fra halogen til ledlys på kjøkkenet – under kjøkkenhyllene. Det viste seg å være en omfattende jobb. Alle hyllene måtte demonteres – så vi kokte kaffe til montøren, satte på god musikk og forsvant ut dørene på en god joggetur. Da vi returnerte til kjøkkenet måtte alt ut av hyllene. Men det jo aldri så galt at det ikke er godt for noe – vi fikk jo gjøre vårrengjøringen veldig tidlig. Og ledlys ble det:):)

ledlys

Og nå!!!!!!! Nå ser jeg frem til en spennende London tur. Siv-Grete og jeg skal på 4 dagers happening med «tusenvis» av andre(ihvertfall hundrevis) og få opplevee Anthony Robbins. Dette har jeg gledet meg til siden ifjor – og nå er det nedtelleing. Og så leser jeg om firewalk…….og ja jeg leser om å møte frykten, men jeg tenker at det kan være greit å være litt skeptisk også. Brennheite steiner og å hoppe ut av et fly – jeg er skeptisk til begge deler:):)

Jeg reiser allikevel til London «openminded»……..kanskje blir firewalk den nye personalleken:):) Dere kan google firewalk selv – ser morsomt ut???

Retten til å uttale seg!

Det ryddes i papirer og artikler og det blir ofte historier av disse haugene mine. Innimellom alt som ligger her finner jeg et gammelt  Tara blad. Og jeg vet at det ligger der fordi jeg har sett noe som der-og-da vekket min interesse. Bladet er fra nov 2013. Akkurat hvilken tanke jeg hadde da – aner jeg ikke. Så jeg beynner å bla. Helt siden jeg selv var intervjuet i Tara (det visste du gjerne ikke) har jeg abonnert på dette bladet. Og det er to ting jeg hiver meg over med en gang – det er sjefsmegga Astrid Gunnestad og mindfulness med Lisbeth. Så jeg begynte der – og da ser jeg det. Det er jo selvsagt sjefsmegga «En gave til besvær». Hun snakker mye om å snakke ned – hvorfor vi holder på med det! Og det opptar også mine tanker.

sjefsmegga

Hennes vinkling handler om Grete Waitz og Ingrid Kristiansen og hvilket motiv der lå i å snakke ned Grete Waitz. Det er en tanekvekker for seg selv. Jeg vinkler dette utifra hvordan å endre mønstre.

Dersom vi ønsker å endre på mønstrene våre, endre på vår egen «programmering», må vi først begynne med oss selv. I mitt forrige innlegg, datert 6.februar, prøvde jeg å vise det ved å endre «12 negative ting som drar oss ned» til «12 positive ting som kan få deg dit du vil». Vi må begynne med omprogrammeringen snarest – eller helst straks!! Her deler jeg tre ting jeg gjør (husk at hos meg gjelder regelen om mest av og minst av – når jeg sier at jeg gjør dette så trer regelen inn:))

Derfor fungerer også mindfulness/oppmerksomhetstreningen så bra.Den får meg for det første til å fokusere på her og nå, til å sentrere min energi.

http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/346391

Her er det jeg gjør:

1. Bruker oppmerksom meditasjon så ofte jeg kan – fokuserer energien min og får meg i her-og-nå modus.

2. Deretter går jeg over til å snakke bedre om meg selv – altså snakke meg opp.

3. Neste trinn er å fokusere på det jeg kan og at det går bra. Jeg tar en Pippi variant «Dette har jeg aldri gjort før – så det gå sikkert bra».

Den måtte jeg bruke her om dagen da jeg fikk en forespørsel om å holde begeistringsforedrag på engelsk. I et nanosekund lå svaret på tungen min – nei det kan jeg ikke!!! Heldigvis sa jeg ikke det – men taktisk svarte jeg at det pr dags dato ikke forelå et ferdig manuskript. Og da sa jeg til meg selv i samme øyeblikk – det skal jeg få til!!

Dette kan dere få lære mer om på foredraget den 7.april i Rosenkildehuset av selveste Trine Åldstedt. Les om kurset på linken og meld dere på. Dere vil få tre uforglemmelige timer. Få det med der!!

https://www.deltager.no/Lederutvikling

Tilbake til tittelen «Retten til å uttale seg». Joda vi har ytringsfrihet og bla bla. En mengde folk fokuserer på rettighetene sine, det jeg har krav på. Jeg ønsker å fokusere på pliktene også. I hete diskusjoner kan jeg godt finne på å spørre: Har du stemt ved politisk valg? Ikke det nei – da mistet du retten til å uttale deg overfor meg. Noen blir rasende – noen tar poenget med stor grad av humor og selvironi. Astrid Gunnestad nevner helt til slutt at mange har uttalt seg negativt til Christian Ringnes sine skulpturer av kvinnekropper i Ekebergskogen. Hun hadde tatt turen opp dit og møtte mange begeistrede mennesker og hun avslutter så flott: «Hva med å få fakta på bordet før man hyler opp?» Mange av dem som har uttalt seg har ikke engang giddet å ta turen dit! Få fakta på bordet.

Det kommer litt mer om hva jeg fant i ryddehaugen i neste uke – følg med!

Ha en flott uke!