Fort gjort å ramle av sporet………

Jada det er fort gjort å dette av sporet. Ikke helt gjnnomføre det som var planlagt – men jeg akter ikke å snakke meg ned i like stor grad som jeg kunne gjort. Stort sett er det vel bare jeg selv som registrerer at jeg har ramlet av litt…….Jeg kan jo selvsagt håpe at noen har savnet skrivingen min – stort smilefjes!! Egentlig vet jeg ikke om bloggene mine er et eget spor eller om det bare et litt tilfeldig skriving?

Når blir en egentlig ferdig med å finne seg selv? Jeg fikk dette spørsmålet her en dag av et (sikkert!) velmenende menneske som mente jeg burde få meg noe mer fast og sikker jobb. Selv mente hun at hun hadde blitt gal av å holde på slik. Jeg måtte faktisk fortelle henne en hemmelighet………i den grad jeg vet hva jeg vil bli når jeg blir stor bærer jeg på en stor drøm om hva arbeidet mitt skal bli til……Denne hemmeligheten får forbli en hemmelighet inntil videre. Men den har så definitivt noe om barnehager å gjøre…..(enda større smilefjes) Ikke la andre definere hva du skal føle eller hva du skal trives med – det er en avgjørelse du tar helt selv!

Nå er jeg kommet igang igjen med nyhetsbrev igjen som omhandler «Hemmeligheter om Ledelse» av Ragnhild N. Grødal. Nå gikk nyhetsbrev 6 ut til alle som vil ha gratistipsene rett hjem – alle nyhetsbrev har i tillegg noen spørsmål som du kan jobbe videre med. I alt skal det ut 31 Hemmeligheter om Ledelse. Gå til www.begeistringsbedrifter.no og meld deg på der det står Begeistringstips og tanker om ledelse. Gratis – så er du med.

Hvem nevnte at jeg var ramlet av sporet???

Hvem er barns forbilder?

I skrivende stund er jeg preget av at foreldre fraskriver seg at de er med å legge et grunnlag for at barna blir mobbere eller offer for mobbere. Det stadige omkvedet er: Hva gjør barnehagen – hva gjør skolen? Jeg stiller et annet spørsmål: Hva gjør vi som foreldre…….sammen med barnehagen og skolen?

Tenk gjennom dagen din mor eller far – hva er det første du sier til barnet ditt/ungdommen din når dere står opp? Er det positive tanker om dagen, om medelevene, om læreren – forsåvidt om naboen din, om din eks….om hva som helst!! Hva er det du starter dagen din med? Korrigerer du negative tanker eller rir du med i et ellevilt ritt av energilekkasjer? Snakker du mennesker og miljø opp eller ned?

Dette er en oppgave dere kan som familie starte med. La oss gå litt videre i dagen. Jeg husker ofte i barnehagen foreldres avskjed med barna sine: «Nå må du huske å være snill og grei!» Ja,for det motsatte var jo å være slem og ugrei!! Noen ganger svarte jeg foreldre med det samme: «Hadet bra – og nå må du huske å være snill og grei på jobben». Ikke alle foreldre tok den meldingen – det tok jeg ikke så tungt.

Jeg elsket foreldre som sa: «Ha en fin dag, kos deg, finn på noe gøy og husk at vi er glad i deg».  I den setningen ligger det så mye betingelsesløs kjærlighet – uansett hva du gjør så er vi glad i deg!! Kjenn litt på den. Betingelsesløs kjærlighet betyr at jeg er glad i den du er – selv om du gjør noe jeg må reagere på! Det er forskjell på den jeg er og det jeg gjør!

Så er det selve dagen da med alle voksne i barnehage og skole som MÅ huske på at vi er levende rollemodeller for barna våre – hele tiden. Vi SKAL reagere når barn blir utestengt, når barn får kommentarer på klær eller andre ting, når de til stadighet blir gruppas hakkekylling eller syndebukk. Det er derfor vi jobber i barnehage og skole. Og vi skal tørre å samarbeide med foreldre – på et tidlig tidspunkt.

Så er det hjem til middag – dersom den spises sammen. Hva snakkes det om der? Hva hører barnet ditt fra deg/dere? Om jobben, om sjefen, om kollegane dine, om nederlag? Hvilke holdninger og verdier er det som formidles rundt bordet?

Tenk om……..jeg og alle foreldre kunne tatt tak i oss selv og satt oss ned og lyttet på hva barnet forteller, virkelig hørt etter hvilket «verdensbilde» de sitter med, diskutere med dem hvordan det bør være……..og så tatt et aktivt tak slik at vi kunne kjempe mot negative krefter.

Ha en fin og samtalerik helg!!

På sporet….igjen:)

Jeg registrerer selvsagt at det er en stund siden sist. Og det er det som er så bra – det styrer jeg selv, jeg har kontrollen på meg selv…….for det er den eneste jeg kan ha kontroll på. Hadde det vært lettere å kunne skylde på tiden, lønnen, en annen på kontoret, de hjemme eller andre i nærmiljøet? Ja…. i det korte løp kanskje – men ordner det opp i noe? Tar det vekk problemene og stadige utfordringer? For meg blir svaret nei – der er ingen som kommer inn og overtar bekymringene, utfordringene eller problemene. Jeg kan ikke outsource disse tingene. Derfor går jeg på igjen, med stadig friskt mot og min kjære NLS liste – kopier den gjerne.

Jeg er ute og jobber mye med selvfølelse, ikke selvtillit – dere vet forskjellen. Selvtillit handler om det jeg er god til f. eks klippe, klatre, regne, tegne etc., selvfølelse om hvem jeg er, verdien av meg selv. Vi roter det til for oss selv når vi hele tiden tror vi er det vi gjør. Selv om jeg har gjort noe feil som får kritikk- er jeg ikke feilen. Ser dere forskjellen? Mia Tørnblom snakker og skriver MYE om selvfølelse, hva vi sier til oss selv, hvordan selvsnakket vårt ser ut….og jeg ser at det er ekstremt viktig å ta vare på. Selvfølelsen må bygges opp og den må vernes – selvfølelsen vår sier det vi legger inn i den! Jeg er heldig som kan jobbe med slike prosesser – for det gir påfyll til meg selv. Om vi utelater å jobbe med selvfølelsen vår – kan vi fort havne i relasjonshelvete……..men det tar jeg en annen gang.

Ha en fin vårdag – og sørg for å si noe positivt til deg selv idag…og imorgen……

Å være noens helt??

«Heiiii der er du – helten min!!!» Jeg fortsetter å forsyne meg av et deilig og velfylt koldtbord på Sola Strand Hotell…..vi er på Rogaland PersonalForums HR konferanse. Da kjenner jeg en hånd på skulderen min – «Der er du jo!» Plutselig går det opp for meg at det er meg hun snakker til…er jeg helten til noen? Hvordan går det til? «Men hvem er du – og hvor kjenner jeg deg fra?» Jeg stotrer litt, står fremdeles i lunsjkøen og legger, noe ukonsentrert, mat på tallerkenen min. «Det er Hilde Støldal og jeg følger deg på facebook og leser bloggene dine – du er bare helten min.» Jeg har mistet litt munn og mæle, men blir selvsagt glad for å kunne være noens helt. Det har jeg aldri hørt i mine 57 år  – har aldri reflektert over å være helt for noen, helter er de som redder folk fra å drukne og slike ting. Men om det å være helt for noen er det samme som å bety noe spesielt, at det jeg skriver når inn til noen – ja da er jeg veldig glad og takknemlig. Glad fordi det når frem og takknemlig for alle andre rundt meg som gir meg inspirasjon til å dele og å skrive.

Mine blogger er et resultat av mine møter med andre mennesker og refleksjoner sammen med disse. Tusen takk Hilde for at du delte dette med meg.

PS …..det var mye rart som lå på samme tallerken – litt ost, en komle og litt syltetøy.

Ha en fin helg!

Troverdighet og skjulte agendaer…..

Jeg følger med på valginnspurten og prøver å høre hva den enkelte egentlig sier. Men det blir ganske slitsomt med tall, påstander om hva den ene eller den andre kunne gjort i sine perioder og hva de ikke gjorde i sine perioder. Jeg er sikker på at hvis jeg kunne svette inne i øret så hadde jeg gjort det foran tv´en. Det mest frustrerende er at de fleste får ikke snakket ferdig eller ihvertfall ferdig med sin setning før de blir «overfalt». Jeg velger i fred og ro å ta til meg partiprogrammene og på den måten prøve å bli kjent med politikerne.

Les mer →

Morsomt å møte seg selv i døra!!

Jeg har nettopp vært på en fantastisk tur i Østerrike med noen fantastiske, morsomme damer, rent slalåm, vært på afterski og i det hele tatt kost oss…..men det er ikke det fortellingen min denne gangen skal handle om. Den skal derimot handle om hva jeg gjør når  jeg  – som liker å ha kontroll – opplever en start og slutt på turen hvor jeg møter mr. kontroll rett i fjeset. Selv om begeistring er drivkraften i det meste i livet mitt er det grenser for hvor mye begeistring jeg kan stable på bordet når slike ting skjer.

Les mer →

Kunsten å leve – tanker fra boken…….

Jeg sitter ved frokostbordet, leser litt aviser, hører på nyhetene, koser meg med en kopp kaffe……..stort sett slik en koselig søndag morgen skal være ….for meg. Søndagen er rolig, vi er ferdig med småbarna som dro oss ut av sengene i 6 tiden, vi er blitt besteforeldre……det er lett å la tankene vandre på en søndag morgen. Og plutselig vandret tankene mine til en bok fra 1993 – Kunsten å leve av Jan Vincents Johannessen. Dere som har fulgt de gratis nyhetsbrevene mine vil kjenne noe igjen fra oppmerksomhetstrening eller rett og slett stressmestring. Å ta en vareopptelling i ny og ne, å ta en medarbeidersamtale med seg selv eller å rydde litt i den ryggsekken vi alle har med oss, samtidig som du puster dypt og inderlig – det er en nyttig oppgave og jeg anbefaler en i året. EN vareopptelling – EN medarbeidersamtale – EN opprydding(minst).

Les mer →

Ulike måter å lede på…..

En lang vår og en deilig sommer er på hell. Badesesongen er igang og det er mye å glede seg til.

Jeg har hatt pause i bloggingen men kjenner nå at det strømmer på. Det har vært mange som har meldt seg på gratis nyhetsbrev og der har det vært stille nå en laaaaang stund – faktisk helt siden de tolv nyhetsbrevene om OT (oppmerksomhetstrening). Det betyr at jeg har tatt det litt rolig, der har vært endel å ta fatt i i forhold til min kjære mann da han fikk kreft og jeg har tillatt meg selv å skru ned tempoet og….. javel noen vil vel også si at jeg har ligget litt på latsiden. Og den siden har vært god å kjenne på:)

Les mer →

Retten til å uttale seg!

Det ryddes i papirer og artikler og det blir ofte historier av disse haugene mine. Innimellom alt som ligger her finner jeg et gammelt  Tara blad. Og jeg vet at det ligger der fordi jeg har sett noe som der-og-da vekket min interesse. Bladet er fra nov 2013. Akkurat hvilken tanke jeg hadde da – aner jeg ikke. Så jeg beynner å bla. Helt siden jeg selv var intervjuet i Tara (det visste du gjerne ikke) har jeg abonnert på dette bladet. Og det er to ting jeg hiver meg over med en gang – det er sjefsmegga Astrid Gunnestad og mindfulness med Lisbeth. Så jeg begynte der – og da ser jeg det. Det er jo selvsagt sjefsmegga «En gave til besvær». Hun snakker mye om å snakke ned – hvorfor vi holder på med det! Og det opptar også mine tanker.

Hennes vinkling handler om Grete Waitz og Ingrid Kristiansen og hvilket motiv der lå i å snakke ned Grete Waitz. Det er en tanekvekker for seg selv. Jeg vinkler dette utifra hvordan å endre mønstre.

Dersom vi ønsker å endre på mønstrene våre, endre på vår egen «programmering», må vi først begynne med oss selv. I mitt forrige innlegg, datert 6.februar, prøvde jeg å vise det ved å endre «12 negative ting som drar oss ned» til «12 positive ting som kan få deg dit du vil». Vi må begynne med omprogrammeringen snarest – eller helst straks!! Her deler jeg tre ting jeg gjør (husk at hos meg gjelder regelen om mest av og minst av – når jeg sier at jeg gjør dette så trer regelen inn:))

Derfor fungerer også mindfulness/oppmerksomhetstreningen så bra.Den får meg for det første til å fokusere på her og nå, til å sentrere min energi.

http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/346391

Her er det jeg gjør:

1. Bruker oppmerksom meditasjon så ofte jeg kan – fokuserer energien min og får meg i her-og-nå modus.

2. Deretter går jeg over til å snakke bedre om meg selv – altså snakke meg opp.

3. Neste trinn er å fokusere på det jeg kan og at det går bra. Jeg tar en Pippi variant «Dette har jeg aldri gjort før – så det gå sikkert bra».

Den måtte jeg bruke her om dagen da jeg fikk en forespørsel om å holde begeistringsforedrag på engelsk. I et nanosekund lå svaret på tungen min – nei det kan jeg ikke!!! Heldigvis sa jeg ikke det – men taktisk svarte jeg at det pr dags dato ikke forelå et ferdig manuskript. Og da sa jeg til meg selv i samme øyeblikk – det skal jeg få til!!

Dette kan dere få lære mer om på foredraget den 7.april i Rosenkildehuset av selveste Trine Åldstedt. Les om kurset på linken og meld dere på. Dere vil få tre uforglemmelige timer. Få det med der!!

https://www.deltager.no/Lederutvikling

Tilbake til tittelen «Retten til å uttale seg». Joda vi har ytringsfrihet og bla bla. En mengde folk fokuserer på rettighetene sine, det jeg har krav på. Jeg ønsker å fokusere på pliktene også. I hete diskusjoner kan jeg godt finne på å spørre: Har du stemt ved politisk valg? Ikke det nei – da mistet du retten til å uttale deg overfor meg. Noen blir rasende – noen tar poenget med stor grad av humor og selvironi. Astrid Gunnestad nevner helt til slutt at mange har uttalt seg negativt til Christian Ringnes sine skulpturer av kvinnekropper i Ekebergskogen. Hun hadde tatt turen opp dit og møtte mange begeistrede mennesker og hun avslutter så flott: «Hva med å få fakta på bordet før man hyler opp?» Mange av dem som har uttalt seg har ikke engang giddet å ta turen dit! Få fakta på bordet.

Det kommer litt mer om hva jeg fant i ryddehaugen i neste uke – følg med!

Ha en flott uke!

Når livet suger – listen…….

Ok livet suger litt akkurat nå….sommeren ble ikke slik vi hadde planlagt, istedet går vi litt halvnervøse og tripper i venteiden mellom beskjeden og tiden da ting endelig skal begynne å skje. Vi skulle kjøre nordover, kose oss med fjellturer, hilse på venner og slekt. Nå ble det altså ikke det……..og jeg får i fulle monn prøve ut mine egne råd til andre i lignende situasjoner. Skal det jeg tror på og snakker om være troverdig så må det jo virke for meg også. Når verden ser slik ut (se bildet) er det lett å bli dratt med i dragsuget av mørke, sinte tanker.

Og i slike dragsug er det lett og bli forbannet – forbannet og fortvilet. Det er lett å havne i den hvorfor-kverna. Hvorfor ditt og datt – og hadde bare legene, sykehuset (flere å skylde på?) gjort mer……….Det er da jeg kan teste meg selv – og dette kan virke kynisk, men det handler faktisk om hvilke valg jeg tar. Jeg kan velge å ligge der i bunnen av bølgedalen og banne og sprelle med beina, hyle og skrike – eller jeg kan velge å bruke noen gode verktøy jeg har fått på veien. Selvfølgelig skal jeg både hyle og skrike litt eller bekymre meg – det går jo ikke en dag uten, men la det være en liten del av hverdagen.

Livet har lært meg at det er viktig å leve hver dag – og en annen klok dame Gry Sinding ga meg ideen til en punkt liste når katastrofene var et faktum. Jeg har alltid fungert etter en slik liste på jobb – men å få den skrevet ned, hengt på veggen slik at du ser den, eller ha den på telefonen – gjør at den kan bli en mal i livet generelt. Samtidig tar den vare på mitt behov for galgenhumor.

Å ta et bevisst valg krever energi – men da er energien fokusert ihvertfall. Så vi er ved godt mot – jeg er ikke lege, og vi er ihvertfall ikke interessert i å grave oss ned i elendigheten. Her kommer min 10-punktsliste «Når livet suger»

Ha en fin søndag og kom gjerne med kommentarer og andre verktøy som fungerer for dere!!