Så var det på´n igjen……

Så nærmer julen seg, og centimeter for centimeter hever folk skuldrene opp mot ørene. Pakkekalendere er planlagt eller ikke planlagt og skal ordnes i helgen. Et kjør av folk som skal hoste opp gode ideer, eller kjøpe dyre ting som skal puttes i denne kalenderen. Få, få, få……..

«Kommer innom og tar en kopp kaffe», prøver jeg meg på…..»hah vi snakkes rett før jul». Hva er det med disse høytidene hvor vi går helt av skaftet og mister helt gangsyn. Jeg elsker og få og å gi gaver, men kan vi ikke i det minste bli litt mer kreativ? Igår på tv hørte jeg en gutt som skulle legge små «gavekort» i kalenderen sin til foreldrene sine. Disse gavekortene var slik at han tilbudte hjelp til oppvasken, støvsuging, bære ut bosset etc og sikkert noen andre ting i tillegg.

Dette synes jeg er glimrende i en kalender – eller vi kan bli enda mer personlige. Hva med en personlig kalender for par/venner etc som går på å gjøre ting sammen? Gå tur, lage små dikt til hverandre, våge å være nær hverandre, kjenne litt etter hva det var som gjorde at vi valgte hverandre, gå på kino, utfordre hverandre…..Kanskje det allerede gjøres – hva vet jeg? Det er ihvertfall viktig at vi legger ned tid i det som betyr noe og ikke betaler oss ut av våre forhold.

Jeg valgte ihvertfall denne dagen å skrive på  – på Black Friday!! Det tikker inn tilbud på mobilen min i ett kjør og det er utrolig hva de finner på som jeg mangler i hverdagen. Noen velger å handle alle julepresangene i dag – det er jo lurt – da har vi ihvertfall tid til en kopp kaffe!!!

Med min bakgrunn i barnehage har det alltid vært viktig for meg å roe ned, puste ut, lage gode stemninger, la det lukte pepperkaker og grønnsåpe, tenne lys. Ja jeg kan ha det travelt – men jeg er IKKE stresset. Vi må skille mellom stress og travelhet. Konstant stress fører til sykdom – travelhet kan være gøy! Butikkene skal leve – kanskje jeg ikke trenger å bake syv sorter, kanskje jeg ikke trenger å vaske ned hele huset før jul og inne i alle skapene – i tillegg til full jobb. Det er den mørkeste tiden på året og med dempet belysning og tente stearinlys ser vi ikke alle hjørnene. Så er det alle juleavslutninger til barna våre – hvor det også skal presteres noe. Julekort skal skrives – og de skal være personlige……

Vi krever kanskje litt over evne i denne måneden, kanskje vi bare trenger å fordele oppgavene litt utover året. Hva med å skrive alle julekortene i slutten på oktober? Hva med å tenke litt «gaver» hele året når vi kommer over gode tilbud på ting vi trenger, men som vi kan gjemme til jul?

Jeg skriver ikke julekort lenger – jeg skriver nyårskort – ikke nyttårskort, men nyårskort. Og jeg lar macen ordne med tekst og bilder – og vet dere hva? Jeg slipper og konkurrere med alle andre julekort. Mitt står kanskje alene på hyllen etter jula! For all del – jeg synes det er koselig med julekort, men jge gjør det på min måte.

Ha en strålendes førjulstid, pust dypt ned i magen, hold din kjære litt ekstra hardt i hånden, gå turer, øv deg på å senke skuldrene, kjenn etter hva du har lyst til å gjøre, pass godt på deg selv slik at du har energi til januar også…………jeg skal straks en tur på Feel og finne en ting jeg har sett etter lenge!!!

Ha en fin helg!!

Tiden fra 25.oktober til idag…….

Vi var på vei hjem 2.november – hjem fra Beiarn kommune hvor vi har tatt farvel med Elinor, søsteren til min mann. Uvirkelig…. Mange tanker som ligger lag på lag og det er ennå sårt og ufattelig. Kunne gjerne slengt på urettferdig også – selv om jeg ikke tror at der er noen som sitter og fordeler rettferdighet og urettferdighet i denne verden. Vi kan ikke kontrollere verden rundt oss – vi kan tildels kontrollere oss selv og gjøre det beste ut av det vi er involvert i.

Det ble en altfor tildlig slutt på livet hennes og viser oss igjen hvor skjørt livet vårt er. Og samtidig viser det meg hvor viktig det er å leve livet mitt – ikke bare bli levd. Vi har mange og gode minner fra Elinors liv og vi har til og med spist pinnekjøtt sammen på Gran Canari, langreist pinnekjøtt.

Jeg fikk egentlig tatt farvel med Elinor samme helg som jeg hadde kurs i Beiarn kommune for 15 dyktige og meget tilstedeværende mennesker i kommunen. Alt jeg selv hadde lært om oppmerksomhetstrening og mindfulness ble tatt i bruk den helgen og spesielt mandag 26.oktober, dagen etter Elinors død. Det var en surrealistisk opplevelse, det var en slags tosidig opplevelse – jeg var både helt tilstede i det jeg holdt på med samtidig som jeg betraktet meg selv utenfra.

Jeg satt på Bodø flyplass, kroppen og hodet mitt var her. Samtidig er jeg i følelsene mine både her, i Beiarn og i Stavanger. Kroppen følger ikke helt med i dagene fra 12.oktober og til idag. Det har vært gode jobbdager, ja rett og slett fantastiske jobbdager med rengjøringsbyrå, med revisjons firma, barnehage og kommuneadministrasjon i nord. På samme tid har det også vært sterke følelsesmessige dager – og det er vel det livet er. Ethvert møte i glede er begynnelsen på avskjed i sorg. Det er som at det må bli natt for at jeg skal kunne nyte dagen – det er disse motsetningene som hører sammen. Og hvem har sagt at livet bare er som roser på en eng. Det går mer og mer opp for meg at livet ofte ikke handler om hvordan du har det  – men hvordan jeg tar det. Glede, sorg, fortvilelse, lykke er bare tilstander som jeg selv kan sette meg i – og det er viktige følelser, men jeg kan også velge hvilken tilstand jeg vil være mesteparten av tiden.

Jeg har valgt å glede meg over livet – og å velge livet så lenge det er mulig!