Bare et lite tilbakeblikk….

Så starter jeg bloggskrivingen igjen med at alt blir slettet….hele tilbakeblikket var gjort klart – febrauar og mars var beskrevet utfyllende. Jeg trekker pusten SÅ dypt ned i magen at magen holder på å eksplodere – det skal nemlig hjelpe:) Og det gjør det – javel så var det kanskje ikke så viktig da.

Det er godt at jeg har blitt instruktør i mindfulness/oppmerksomhetstrening – da kan jeg ihvertfall ta tak i meg selv og komme meg i nuet. Og for noen deilige øyeblikk – de små stundene jeg klarer å tømme hodet for alle tankene, alle tingene jeg må ta stilling til, alle spørsmålene som skal ha et svar…og de kommer fortere og fortere. Jeg har vært så heldig å ha Andries Krose som «lærer» i dette. En professor i karkirurgi – som i årevis har sett konsekvensene av negativt stress. I tillegg har han også i årevis arbeidet med meditasjon og mindfulness. I mine nyhetsbrev har jeg over 12 uker skrevet endel om oppmerksomhetstrening og metoder som er gode å bruke. Blant annet SOAL. Bokstavene i SOAL står for følgende:

• Stopp opp: skap litt avstand til situasjon, tanker og følelser via å fokusere på pusten
• Observer: Se og lytt og kjenn  både innover og utover Hva er fakta i. Sett gjerne ord på: Hva tenker jeg? situasjonen?  Hva føler jeg?
• Aksepter: Konstater fakta, stå i tingene slik de. Evt. reager/ prøv å handle hensiktsmessig hvis du oppdager at det er det beste
•   La gå:  La situasjonen gå, La tanker gå , Gi slipp

Denne instruktørdelen har stått veldig sentralt i februar/mars. Jeg har også på den ene samlingen funnet det minste hotellrommet som er å oppdrive:):)

Som en liten togkupe – men veldig koselig og lunt da – og jeg har ingen fobi for trange rom så det gikk helt greit.

En annen stor begivenhet som jeg vil skrive om er det å være mormor. Lille Julie ble den 12.mars 5 mnd – og ingen har forberedt meg på at det går an å bli så tussete. Så nå går turene ofte til Bergen – noen må ta ansvar å fortelle om Viking og la henne få høre Stavanger dialekten. Og selvfølgelig setter hun stor pris på mormor! En annen side ved å væe mormor er at jeg ikke trenger å tenke på oppdragelse(ikke så mye ihvertfall) – jeg skal bare være sammen med henne – så ofte jeg kan.

Her har vi nettopp kjøpt ny lue og her sovner hun inn trygt og et godt tak om mammas hånd:):)

Livet er ellers ganske lunefult og uforutsigbart. Min kjære mann måtte inn igjen til en ny operasjon – det viste seg å være en spredning. Så nå jobber vi endel med hvordan å leve med dette. Dette handler mye om å miste kontrollen – så da får vi finne ut hvordan vi kan ta kontrollen tilbake og på hva. Vi har bestemt oss for at vi bestemmer selv hvordan dette skal få lov til å påvirke oss. I tillegg skal det være helt greit å gå litt opp og ned i bølgene – men kanskje vi kan finne den gode surfebølgen og holde oss mest der. Å nyte livet og alle de fine øyeblikkene vi kanskje ellers overser blir enda mer viktig enn før. Vi merker også andre rare reaksjoner – vi treffer mennekser som reagerer på at vi har det gøy. Men det er ikke vårt ansvar:) Vi skal omfavne livet.

Retten til å uttale seg!

Det ryddes i papirer og artikler og det blir ofte historier av disse haugene mine. Innimellom alt som ligger her finner jeg et gammelt  Tara blad. Og jeg vet at det ligger der fordi jeg har sett noe som der-og-da vekket min interesse. Bladet er fra nov 2013. Akkurat hvilken tanke jeg hadde da – aner jeg ikke. Så jeg beynner å bla. Helt siden jeg selv var intervjuet i Tara (det visste du gjerne ikke) har jeg abonnert på dette bladet. Og det er to ting jeg hiver meg over med en gang – det er sjefsmegga Astrid Gunnestad og mindfulness med Lisbeth. Så jeg begynte der – og da ser jeg det. Det er jo selvsagt sjefsmegga «En gave til besvær». Hun snakker mye om å snakke ned – hvorfor vi holder på med det! Og det opptar også mine tanker.

Hennes vinkling handler om Grete Waitz og Ingrid Kristiansen og hvilket motiv der lå i å snakke ned Grete Waitz. Det er en tanekvekker for seg selv. Jeg vinkler dette utifra hvordan å endre mønstre.

Dersom vi ønsker å endre på mønstrene våre, endre på vår egen «programmering», må vi først begynne med oss selv. I mitt forrige innlegg, datert 6.februar, prøvde jeg å vise det ved å endre «12 negative ting som drar oss ned» til «12 positive ting som kan få deg dit du vil». Vi må begynne med omprogrammeringen snarest – eller helst straks!! Her deler jeg tre ting jeg gjør (husk at hos meg gjelder regelen om mest av og minst av – når jeg sier at jeg gjør dette så trer regelen inn:))

Derfor fungerer også mindfulness/oppmerksomhetstreningen så bra.Den får meg for det første til å fokusere på her og nå, til å sentrere min energi.

http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/346391

Her er det jeg gjør:

1. Bruker oppmerksom meditasjon så ofte jeg kan – fokuserer energien min og får meg i her-og-nå modus.

2. Deretter går jeg over til å snakke bedre om meg selv – altså snakke meg opp.

3. Neste trinn er å fokusere på det jeg kan og at det går bra. Jeg tar en Pippi variant «Dette har jeg aldri gjort før – så det gå sikkert bra».

Den måtte jeg bruke her om dagen da jeg fikk en forespørsel om å holde begeistringsforedrag på engelsk. I et nanosekund lå svaret på tungen min – nei det kan jeg ikke!!! Heldigvis sa jeg ikke det – men taktisk svarte jeg at det pr dags dato ikke forelå et ferdig manuskript. Og da sa jeg til meg selv i samme øyeblikk – det skal jeg få til!!

Dette kan dere få lære mer om på foredraget den 7.april i Rosenkildehuset av selveste Trine Åldstedt. Les om kurset på linken og meld dere på. Dere vil få tre uforglemmelige timer. Få det med der!!

https://www.deltager.no/Lederutvikling

Tilbake til tittelen «Retten til å uttale seg». Joda vi har ytringsfrihet og bla bla. En mengde folk fokuserer på rettighetene sine, det jeg har krav på. Jeg ønsker å fokusere på pliktene også. I hete diskusjoner kan jeg godt finne på å spørre: Har du stemt ved politisk valg? Ikke det nei – da mistet du retten til å uttale deg overfor meg. Noen blir rasende – noen tar poenget med stor grad av humor og selvironi. Astrid Gunnestad nevner helt til slutt at mange har uttalt seg negativt til Christian Ringnes sine skulpturer av kvinnekropper i Ekebergskogen. Hun hadde tatt turen opp dit og møtte mange begeistrede mennesker og hun avslutter så flott: «Hva med å få fakta på bordet før man hyler opp?» Mange av dem som har uttalt seg har ikke engang giddet å ta turen dit! Få fakta på bordet.

Det kommer litt mer om hva jeg fant i ryddehaugen i neste uke – følg med!

Ha en flott uke!