Begeistring på arbeidsplassen…..og det er meg det kommer an på!!

I mange år prøvde jeg meg på tankelesing – enten det gjaldt hjemmefronten eller på arbeid. Noen ganger prøvde jeg det på venner også. Jeg lyttet etter hva folk sa og tenkte -» de mener antagelig…..eller det hun egentlig sier er…..». Jeg var sikker på at jeg visste hva de andre tenkte. Sannsynligheten for at de faktisk tenkte slik, var svært liten. Faren for å «snakke» negativt om seg selv  er også i slike tilfeller veldig stor. For ofte er tankelesing og dårlige tanker om seg selv tett bundet sammen.

Jeg prøvde meg til og med på å sende tankelesinger ut i rommet. Når jeg smalt ekstra godt med skapdører, snøftet høylytt og unnlot å svare burde jo mine omgivelser skjønne hva jeg holdt på med og hva jeg egentlig mente. Det skulle vel ikke være nødvendig med ord????

Pass deg – det kan godt være du ender opp med en litt lengre nese enn før:)

Kan ikke omgivelsene mine se hva jeg egentlig mener??? Selvfølgelig kunne jeg skremme vettet av noen følsomme sjeler rundt meg – men de aller fleste reagerte slik: Det var da voldsomt til smelling – mon tro om hun hører dårlig eller ikke har lært å lukke dører litt roligere. Og på snøftingen min ble ofte reaksjonene slik: Ta deg en tur ut i det fri – du ser sur, trøtt og nedfor ut. Tror dere det ble bedre ?? Nei ikke før jeg rett og slett tok skjeen i egen hånd – og bestemte meg for at skulle noen kontrollere meg så skulle det iallefall være meg selv. Tror dere var en lett avgjørelse?? Ja det var det faktisk – det vanskelige og utfordrende var å gjøre det.

Mange ledere og ansatte driver med Tankelesing AS på mange plan. Og da blir arbeidet også deretter. Vi har språket i vår makt, vi kan spørre, vi kan ha lange dialoger, vi kan trekke slutninger, vi er intelligente – hva er det da som gjør at samspill blir så vanskelig og faktisk så vanskelig at noen velger å være hjemme, være syk?

Å ta en avgjørelsen er ofte det vanskelige for mennesker – å bestemme seg for endring…altså å mene det med kropp og sjel, i dypet, uten å holde fingrene bak ryggen i lygekryss. Men å begynne en endring betyr å ta små steg. Jeg vil dele denne metaforen med dere: En mann ble spurt om hvordan han ville spise en hel elefant. Det er umulig sa mannen. Ja det er umulig å spise elefanten i et jafs – men dersom du deler elefanten opp i hundrevis av små biter – så vil du klare det over tid. 

Dette er dette vi må skjønne med hele oss – å ta små steg. Se på babyen som ligger på ryggen, som ruller fra side til side, som etterhvert kommer seg opp på knærne, som rugger og ikke helt skjønner hvordan det ene kneet skal foran det andre, som etterhvert mestrer å stå og å gå!! Barnet driver med Begeistring hele tiden….og de venter ikke til at andre rundt skal gjøre det. Det er steg for steg og mestring på høyt nivå – bare overfør dette til arbeidet ditt – til endringene du skal foreta deg:):)

Jeg driver med Begeistring på arbeidsplassen og har føyet til en setning til – og det er meg det kommer an på!!! Du kan også drive med Begeistring på din arbeidsplass og det er deg det kommer an på!!

Slutt med tankelesing – begynne med:

• å snakke sammen
• å stille hverandre spørsmål
• å være nysgjerrig
• å tenke at flere veier kan føre til samme mål
• å tenke på hvorfor du har ansatte

Som leder kan du begynne med å se dine medarbeidere, selv være synlig og innvolvere dine medarbeidere. Er du usikker på hvordan det skal gjøres – spør, smell ikke med døren:):)

Mvh

Else-Marie