Har vi alle en skjult agenda?

Det har vært i overkant mange begivenheter i det siste og begivenheter av den sorten som setter igang tankene, refleksjonene……som gjør at jeg går litt i dybden hos meg selv, graver litt i ryggsekken. Lederkonferansen i Bodø – arrangert av PBL – hadde en kvalitet over foredragsholderne som var en glede å oppleve. Når det er sagt – har PBL alltid en kvalitet over sine konferanser, men denne gang tok det helt av.

Vi fikk ristet litt i verdiene våre når Geir Lippestad snakket om sine verdier, hva som var viktig for ham når han gikk inn som forsvarer av Breivik. En jobb han visste han ville få mange spørsmål om. Vi må forholde oss både til prisippene våre og følelsene våre. Og vi må ikke la alt styres av følelsene våre. Det må være samsvar mellom det vi sier og det vi tenker! Er vi ærlige helt inn i tankene våre eller gjør vi bare det som forventes av oss? Har vi skjulte agendaer – ligger det helt andre motiver bak det vi gjør? Det var ikke få runder han måtte gå i seg selv før han sa ja.

Disse tankene fortsatte på BI sin Lederskole i Stavanger. Steinar Bjartveit skulle snakke om Machiavelli og makt. Stappfullt og forventningsfulle deltakere – noen har opplevd han før og prøver å høre han så ofte som mulig. Steinar er en utrolig historieforteller og har en egen evne til å sette dette inn i nåtid!

Og han stiller spørsmål! Machiavelli, sier han , går aldri av moten. Men han må forstås i den samtiden han levde i. Fyrsten er en lederbok som beskriver hva ledere, som vant slag etter slag, faktisk gjorde. Han beskriver på ingen måte leder som de burde være, men som de var. Han sier  at «Godhet kan være den beste vei til helvete». Selvfølgelig legger Machiavelli helt andre premisser  i sin vurdering av ledere som mennesker – mennesker er ikke bare gode!

Og så dundrer Steinar avgårde med en faglig sarkasme om ledere som snakker om teamet sitt, det er gjennom teamet vi når resultatene våre, vi må være lyttende, forståelsesfulle og samtidig kunne skjære gjennom. I det hele tatt en ledelsesfilosfi hvor premisset er at mennesket er godt og vil strekke seg etter felleskapet. Machiavelli forholder seg ikke til dette – han sier tvert om at ledelse alltid handler om makt og at vi må forholde oss til det! Og Machiavelli beskriver hvordan en må forholde seg til dette.

Det begynner å bli litt ubehagelig å sitte stille – Steinar roter og herjer med prinsippene våre – og han gjør det slik at vi mange ganger gapskratter. Men hvem er det egentlig vi ler av? Steinar snakker om de gode spill, de evigvarende spill og de ødeleggende spill. Og han avdekker moderne maktspill, han forteller om intriger og så legger Steinar hodet litt på skakke mens han med et smil om munnen spør lavt og intenst: Men vet vi egentlig hva som skjedde??

Og hvordan skal vi styre hvis mennesket ikke bare er godt? HVordan håndtere makt og maktspill? Hvordan hindre destruktivitet? Hvordan skape noe nytt?

Til slutt rundes det hele av med at ledelse alltid handler om relasjoner, ikke bare posisjoner. Slik «slenges» jeg inn i helgen – tankefull og en del rystet, villig til å se litt på mine egne ledelsesfilosofi.

God tirsdag!