Hører jeg egentlig hva du sier?

Dette er en overskrift som stod i Tara for en stund siden. Det morsomme er at jeg leste den: Hører DU egentlig hva JEG sier? Og det blir jo noe helt annet.

Nei her handler det om meg – hører jeg egentlig hva du sier? Det handler om mitt forhold til andre mennesker, forholdet til min egen måte å kommunisere på, mitt forhold til hvordan jeg trener på dette. Å høre hva du egentlig sier betyr at jeg må begynne å lytte til det du sier, jeg må også trene på å lytte til det som IKKE  blir sagt.  Samtidig betyr å høre og å lytte  to forskjellige ting. Å høre etter trenger ikke å bety at jeg lytter til det som virkelig blir sagt.

Vi kommuniserer på mange ulike måter – blant annet gjennom språk, kropp, mimikk og stemmeleie. Skal jeg høre hva du sier må jeg lytte til hele spekteret. Jeg må se deg! Det meste av informasjon får jeg ved å se på kroppsspråket  – altså hvordan vedkommende snakker – ikke så mye hva som sies. Vanskelig? Ja det er vanskelig og krever trening. Samtidig er dette interessant, morsomt, utviklende, spennende – og gir en god mestringsfølelse når det går bra.

Vi har alltid og til alle tider akseptert at for å bli bedre i alle typer sport så må der trenes – og det må trenes mye. Skal jeg bli en bedre jogger, skal jeg bli en bedre musiker, foredragsholder – så må det trenes. Mitt høyeste ønske for 2015 er at den samme aksepten for trening  vil omfatte relasjonsbygging og kommunikasjon. Enkelte arbeidsplasser og organisasjoner har mingling med jevne mellomrom på agendaen – og det er vel og bra. Men dette er mye mer enn mingling –  dette innebærer ukentlig trening, observasjon av egne mønstre, endring av samtalemønstre, trening i å være stille (dette er den verste for meg), gjenta det den andre sier, la den andre være den som er i fokus. Dette er ikke gjort i løpet av en kort stund.

Noen ganger havner jeg i situasjoner hvor jeg spør meg selv – hva skjedde egentlig nå? Noen som kjenner seg igjen?

Jo svaret får jeg ofte dersom jeg klarer å trekke pusten dypt ned i magen, ta et skritt tilbake og  begynne å lytte og å se. Da ser jeg sårhet, usikkerhet, sinne, rop om å se meg, at personen foran meg sier noe helt annet enn hva kroppen uttrykker og da vil automatisk min egen kommunikasjon forandre seg. Dette er magiske øyeblikk hvor jeg kjenner at jeg får det til. Det er de gangene hvor jeg bruker det jeg har trent på.

Kunsten å lytte til hverandre er vanskelig, men ikke uoppnåelig. Når du samtidig vet at kunsten å lytte er nøkkelen til suksess – ja da kan du ikke la være å trene. Eller hva?

Som coach er dette en av de områdene jeg tar tak i – i mitt forhold til kunder må jeg ofte lytte etter det som sies gjennom stemmeleie, kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Og det kan faktisk være det helt motsatte av det som virkelig blir sagt.

Er du sikker på som leder, kollega, medmenneske at det er viktigst å sitte med svarene? Hva med å stille de rette spørsmålene?

Vil du at Begeistringsbedrifter skal trene sammen med deg ta gjerne kontakt!

Ha en spørrende og nysgjerrig inngang til helgen!