Hvordan yte mer med mindre stress?

«Jeg er en enkel person som tenker enkelt og er opptatt av å gjøre ting enkelt». For mange år tilbake hadde jeg en sjef som uttalte akkurat denne setningen og den har brent seg inn i ryggraden min. I tillegg var dette en sjef som til de grader lyktes i jobben sin, hun fikk de ansatte til å trives, folk var på jobb, de var kreative og kom med mange ideer  – ikke alle ble satt ut i livet – men de bidrog. Det som virker positivt for meg – virker stort sett positivt for andre, sa hun. Jeg husker jeg protesterte litt på dette og ba henne utdype det. Eksemplene hennes var enkle: Jeg liker å diskutere og få komme med mine forslag, jeg liker å være med og bestemme, jeg hater å få tredd saker ned over hodet mitt – så jeg regner med at det gjelder andre også.

Jeg tror mye av dette handler om å finne ut av hvem vi er og hva vi vil gjøre med livet vårt. Å gjøre ting enkelt betyr ikke å gjøre ting lett! Tvertimot kan det enkle føre til hardt arbeid med seg selv – fordi det fører til handling. For andre gang leser jeg boken til Cecilie Skog:»Antarktis – 71 dager, 1800 kilometer og en million tanker». En fantastisk reise hun foretar for å finne tilbake til kjærligheten til naturen og for å sorterer tanker og følelser. Tanken hennes var enkel – hun måtte reise, turen var vanskelig og full av både smerte og glede. Men hun har lært meg noe om drømmer – man skal ikke snike seg etter dem, man skal kaset seg etter dem og gripe dem med begge hendene. Hva er så vitsen med slike reiser, både en indre og en ytre reise? Cecilie svarer med motspørsmål – hva er vitsen med å trene, danse, tjene penger man egentlig ikke trenger, bygge større hus enn man trenger????

Svaret Cecilie sitter på er – det gir mening! For meg er dette livet, sier hun. Hun beskriver dagene som tungt, slitsomt, vakkert,lett – men hun vet hvorfor hun er der. Samtidig var de flinke til å oppmuntre hverandre og bruke humor. Så det går an å bruke humor selv når man bare er to på «jobb». I tillegg brukte Cecilie mål på en annen måte – det var et delmål å komme til Sydpolen – hovedmålet var å være i prosessen. Det er en annerledes måte å tenke mål på – hvis målet mitt bare var å komme til Sydpolen ville jeg bare lengtet etter å komme frem, sier hun i boken. Da ville jeg gå glipp av alle inntrykkene hver eneste dag, det vakre lyset, diamantskinnet i skavlene, de gode lange samtalene med Ryan. Er livet vårt bare en endeløs samling av dager – eller binder vi noen opplevelser til hver dag?

Jeg tror absolutt denne måten å tenke på har noe for seg. Tenk om flere kan se på livet sitt som et prosjekt, som en prosess – hvor hver eneste dag står for seg selv med nye opplevelser, ny læring, nye inntrykk – kanskje går aktiviteten opp, men hvilepulsen ned og vi unngår noe av det negative stresset vi har rundt oss. Jeg må ville turen, sier Cecilie. Kan vi omforme det til å si at vi må ville livet??

Jeg anbefaler boken hennes på det sterkeste!! Cecilie har kledd seg naken for sine tanker. Boken er vakre tanker og savnet etter Rolf.