Med rett rygg og champagne i blikket….
Jeg er lykkelig! Idag har jeg mottatt en bunke med nye bøker – kjente det kriblet i fingrene da jeg hentet det på posten. Seks nye og morsomme fagbøker…de som kjenner meg vet at dette er sant. Og når min gode medarbeider Vigdis «viste» meg veien til å forstå Jo Nesbø kjenner jeg at jeg er glad for å ha slike pluss mennesker rundt meg som bare vil meg vel. Pluss mennesker som sier ifra både om det gode og om det som er mindre bra. Har vi pluss mennesker rundt oss kan vi tåle så mye, mye mer.
Det er en ny tid som begynner, usikker på hva det blir, litt famlende og med en To do liste på 59 punkter skal jeg ha nok å foreta meg. Jeg skal orientere meg i terrenget, skal lære å se farger der det kan synes å være grått. Jeg skal fargelegge selv nå!
Barnehagen har for tiden fått en ny og feiende flott daglig leder. En
leder som vet hva og hvor hun vil og som med sin klokskap og innsikt kan komme så langt som hun bare vil.
Alle medarbeiderne får noe annet å bryne seg på og jeg må bare begynne på toppen av To do listen min slik at jeg følger den smale vei. Veien må være smal og oversiktelig akkurat nå – det er ikke tiden for å gli ut enda:) Jeg er som en student – jeg lager meg en timeplan. Jeg må ha en timeplan for jeg har ikke gjort dette før. Å trø nye veier eller for den saks å lage veien mens jeg går er nytt og lager litt sommefugl bevegelser magen min. Men når jeg tenker på at en sommerfugls blafring med vingene kan gi storm på andre siden av kloden kan det være et greit innsekt å være alliert med:):)
Jeg nyter å gjøre dette og har egentlig så mange å takke for at jeg er kommet hit i livet og jeg tror jeg begynner med å takke meg selv. Det kan være lurt å være på lag med seg selv – som en start:) Tror det er lurt å snakke godt med seg selv, til seg selv og om seg selv. Dette er ikke det samme som å være forelsket i seg selv- DET er noe helt annet. Alle kan være glad i seg selv, vi trenger ikke noe videreutdanning i det, vi trenger kanskje noen flere pluss mennesker rundt oss. Flere som gir det lille ekstra, den lille klemmen som trengtes akkurat den dagen, galskap vitsen eller bare en gjeng muntre damer på zumba kl. 10 en lørdag morgen. Prøv dere å få senge stivheten ut av kroppen en lørdag morgen mens du sensuelt skal vrikke på hoftene, få rumpa til å snurre innbydende mens brystene skal riste(?) kokett og alt i alt skal vi se ut som samba dansende strand nymfer!! Disse damene her virket på meg som pluss mennesker – mennesker som kan le av seg selv, som ser seg selv i speilet og smiler til seg selv. Selv fikk jeg nesten krampelatter da jeg så på meg selv og lurte på om jeg hadde fått et grand mal anfall!!
Takken skal også gå til alle de rundt meg som tror på den galskapen jeg holder på med, som tar ideene mine på alvor, som stiller kritiske spørsmål, som ikke alltid er enig med meg – alle disse som gjør at jeg går med rett rygg og champagne i blikket…….
Til min mann som er så mye mer enn bare min mann:)
Det kjennes som om det er nå livet begynner:):)
Else-Marie Sandvoll
At det skal være så vanskelig å legge inn kommentar…