Når vil du begynne??

Jeg begynner å glede meg til eksamen. Dette er noe jeg aldri trodde jeg skulle si – men jo mer jeg leser Trine Ålstedt sin bok:»Alt sitter i hodet» jo sikrere blir jeg på at dette går bra:) Spesielt festet jeg meg ved en god sammenligning i å pakke sin egen koffert.

På flyplassen blir jeg ved utenlandsreiser spurt om jeg har pakket baggasjen din selv. For å kunne få reise videre må svaret være ja på det. Jeg må ha full konroll på kofferten din slik at ikke andre kan ha puttet noe skummelt oppi – da kan jeg risikere smuglerdommer og fengsel. Sammenlign å pakke koffert med vår egen bevissthet! Jeg må være kritisk til hva alle andre har puttet oppi kofferten min, alle «sure» sokker eller andre ting jeg ikke har bedt om. Jeg får ganske mye å drasse rundt på, tungt, men verre er det at jeg ikke aner hva folk har puttet oppi. Ting som kan forsure mitt eget miljø eller tåkelegge mitt syn på verden.

Bildet av verden kan lett bli tåkete og grått hvis jeg alltid lar andre bestemme hva som skal være i kofferten min.

Hvordan jeg oppfatter verden ligger i min tro, mine verdier og min erfaring og det kalles mitt filter. Disse filtrene bestemmer hvilken informasjon som kommer gjennom til mitt bevisste sinn. Alle som opp gjennom livet har puttet noe i kofferten min har gjort det så godt de kunne utifra de forutsetningene de har hatt tilgjengelig. Alt vi er blitt påvirket av setter spor – og vi tror ofte at dette er sannheter. «Sannheter» som :»Jeg er elendig i matte, jeg får ikke til å lære meg språk, å knuse et speil betyr 7 års ulykke, det er umulig å gå ned noen kilo, det er bare slik jeg er» etc. Ingen har egentlig ment å gi oss disse sannhetene – men hver gang det butter imot henter vi dem frem og forsterker dem, hjernen finner frem til den følelsen jeg hadde den ENE gangen jeg tabbet deg ut og på denne måten forsterker jeg de negative følelsene.

Dette er ikke en sannhet – mer en fantasi som vi har gjort om til en «sannhet» for oss selv. Dette skal så være mitt kart i mitt terreng. I NLP (google det – for jeg tar ikke det med nå) lærer vi at kartet ikke stemmer med terrenget og da begynner det å bli interessant – vi må hele tiden justere og kanskje til og med lage helt nye kart. Dersom jeg kan forsterke negative følelser og tanker  – kan også det motsatte skje. Jeg kan snakke annerledes til meg selv, jeg kan endre reglene mine for meg selv.

Ta feks glede som er en verdi. Spør deg selv: Hva må til for at du skal føle glede i hverdagen? Er du veldig streng med deg selv –  så streng at det er liten sjanse for at du noengang vil oppleve glede? Eks: Jeg vil kun oppleve glede når kjæresten min kommer med håndplukkede roser fra Australia. Eller er du snill med deg selv – så snill at der er lite som skal til for at du skal få oppleve glede? Feks Jeg kjenner glede ved den første vårsola:) Det høres enkelt ut – det vanskelige er å ta den mentale avgjørelsen – nemlig å bestemme seg for det.

Jeg vil heller at min verden skal se slik ut, klar, tydelig  – og at mulighetene kan strekke seg langt utover som havet og horisonten!

Og det  gjør jeg nå med eksamen – jeg drømmer om alle de gangene jeg har lykkes i vanskelige situasjoner.  Og jeg gjør mens jeg ligger og soler meg i et fantastisk vær. Jeg tenker tilbake til ganger jeg har vært stolt av meg selv og forsterker minnene med god musikk, flere og sterkere farger, jeg forstørrer bildet mitt og forsterker de gode følelsene rundt disse opplevelsene og dobler følelsen igjen:) Dette er ganske enkelt en transeøvelse. Og det driver vi med hele tiden – de aller fleste av oss. Hvem har vel ikke opplevd å «forsvinne» litt midt i en forelesning, på bussen, på kafe…….??Hjernen vet når du skal av bussen, når du må «våkne» i forelesningen – men du har fått din lille flukt, din lille her og nå øvelse:)

Ha en fin og dagdrømmende søndag:)