Om livet……
I fjor på Pulpit2012 fikk jeg oppleve Nando Parrado og hans forferdelige historie om flykrasjet i Andesfjellene. Utrolige lidelser, usikkerheten i isødet – forlatt til seg selv, fortvilelse over at ingen søkte etter dem, helt uforberedt i kulden og etterhvert på søken etter det store HVORFOR spørsmålet. Boken «Jeg lever» omhandler de mest fortvilende skildringer på mennesker som krysser sine egne grenser gang på gang. Men boken har også utrolige skildringer om kameratskap og samhold, om personlige samtaler dem imellom om hvordan de gjennom rugby treningen og gjennom den gode lagånden viser enorm omsorg og kjærlighet til hverandre. Av 45 overlever 16.
Den mest interssante delen synes jeg likevel er å lese om livet etterpå – hvordan kom Parrado seg videre? Hvilke refleksjoner rundt livet gjorde han seg? Hva valgte han å gjøre når mor, søster og en mengde gode kamerater døde der oppe på fjellet? Parrado skriver etter å ha kommet ned fra fjellet: «Men det var mer enn bare livet vi var skjenket, for hver og en av oss kom ned fra fjellet med en ny måte å tenke på, større innsikt i styrken som ligger i menneskesjelen, og en dyp forståelse av hvilket under det er – for oss, for hvem som helst – å være i live.» Han sier at det viktigste for han var å komme videre i livet.
Lenge ville ikke Parrado foredra om dette – og det manglet ikke på spørsmål. Den interessante erfaringen hans er at mange har opplevd sitt eget lille «Andesfjell krasj» – de har mistet en sønn, en far, en mor, fått kreft, mistet hus etc etc. Heldigvis har han fortalt sin historie til tusenvis av mennesker. Det Parrado sier er at ved å klamre seg fast til sorgen, sinnet, bitterheten, det var ikke slik jeg skulle ha det i livet – tanker, har du ingen mulighet til å nyte livet – til å se fremover. Han har forsøkt å leve livet sitt ved å fylle livet med små gleder og han har et råd til oss alle: » Pust. Pust igjen. For hvert åndedrag lever du. Nyt å være til. Lev hvert øyeblikk. Sløs ikke bort et eneste åndedrag». Han sier ikke at vi skal glemme – men lev nå og fremover!!
Først nå har jeg fått lest den og den setter virkelig ting i perspektiv.