Veggen med alle lappene……..
Det er mandag og jeg har lengtet litt etter denne dagen for å komme igang. Det er nå alt skal skje – sa til meg selv at september er en litt sånn rydde-seg-på-plass måned. Så nå sitter jeg her og bare venter på at motoren skal skru seg på. Hmmm….det kom ikke automatisk nei.
Kanskje det er slik at jeg må skru av noen motorer først – ikke stupe igang noe på kort tid. Carpe diem henger det på veggen foran meg – knusktørr Ryfylkeved står det på en annen lapp – kurs på neo tango på en tredje lapp. Egentlig henger det fryktelig mange lapper rundt meg. Men kontoret er koselig , jeg har piano og gitar innen rekkevidde- og jeg kjenner at pianoet drar mer akkurat nå enn det å starte et firma:)
Jeg skal beskrive litt av det som henger rundt meg:
* Et lite minneord fra 7.mai 1964 fra min eldste bror(han var da 9,5 år)
* Et bilde fra Kongsberg gymnas fra min tale som russepresident i 1978
* Et bilde av meg selv som to år hvor jeg sitter på potte på en pianokrakk og spiller ivei:)
* En huskelapp fra et gruppearbeid fra BI 2004: Eg er villig til å gå til helvete med deg. Hopp nå, kjapp
aksjon, lokal start. (Det var foresten da jeg bestemte meg for å kjøpe barnehagen)
* En artikkel om Magefettet vekk på 30 dager??
Og dette er bare den delen av veggen som befinner seg rett forann kontorpulten min. Jeg blir veldig fordypet i minner. Hyggelige minner, minner jeg nesten hadde glemt og jeg har ikke lyst å gå for fort frem……og det er deilig å sitte slik og bare la meg drive av minner. På sist Djupskoledag snakket Hans Christian om sitt U9vers – og plutselig går det opp for meg at jeg holder på å skape mitt eget univers – preget av mine avtrykk og mine tanker, drømmer og fantasier.
Jeg har lovet meg selv og ikke gå for fort frem – det må være min regel nr 1. Andre rundt meg lurer på hvor det blir av firmaet og jeg har meg selv å takke – for jeg har alltid agert så fort, helst før andre har fått trukket pusten til å tenke selv. Slutt på det nå:) Nå skal det jaggu meg gå senere. Målene mine når jeg hver dag og vel så det – så da skal jeg snakke pent til meg selv og endre på noen pratesirkler hos meg selv.
På jobben har Silje lært meg å ha en passe lang to-do liste. Det er kjempelurt for det er så deilig å se på slutten av dagen at mye eller alt er strøket ut. Det er en visuell klapp-på- kinnet handling og gir en god følelse. Etterhvert blir jeg ganske god til å fylle noe av denne listen med saker jeg vet blir strøket i løpet av dagen……det er en god begynnelse på å trene seg i å klappe seg selv litt oftere på skulderen.
Men kontoret mitt er koselig:) ……og det skal nok bli knusktørr ved i huset i år også:)
Dessuten er det mandag ettermiddag og vi er klar for et bad på Sande stranda.
Ha en fin uke!