Også englene ler….:):)

Så mange unnskyldninger for ikke å gjøre ting? Enten er der for fint vær eller så er det for stygt vær, eller så er det for god tid….eller………eller. Det er ganske hardt arbeid å jobbe med bare å være, uten alle unnskyldningene hele tiden. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle skrive annenhver uke – nå ble det ikke det. Men snu det på hodet………det ble mer enn en i måneden ihvertfall.

Magnar Kleiven skriver i sin bok «Ikke bland doktor’n borti helsa di» at mennesket er en forunderlig skapning, kanskje universets aller mest kompliserte og spennende – ihvertfall jordens. Det livet vi skal leve, sier han, er ikke noe annet enn det vi velger å leve. Litt for mange velger å overlate valget til andre. Vi venter på at andre skal fortelle oss hvor god eller dårlig vi er, hvor intelligente eller dumme vi er. Han er ikke alene om å mene at det er viktig for ditt eget liv at du oppdager hvor fantastisk du er. Da er det to ting som er viktig:

1. Å vite hvor målet er og aldri slippe det av syne
2. Å ta det første skritt mot målet.

Magnar sin bok er et friskt pust mot «øvrigheten» – hvor han karikerer vår egen sinnsyke tro på at legene er de eneste som kan si noe om vår egen helse:) Det er jo bare jeg som kan kjenne hvordan jeg har det – og det er stort sett bare jeg som gjøre noe med det. Jeg kan velge et liv hvor jeg stadig utsetter meg for stress, tar inn over meg hele verden og selv går til grunne. Eller jeg kan velge mine utfordringer selv og hvor jeg kan sympatisere med omverdenen uten å mene at jeg skal redde alle.

Men det viktigste for meg i denne boken er det han skriver om hjernens forskjellige frekvenser – uten at jeg skal kalle meg ekspert på området. Vi har deltabølger (dyp søvn), thetabølger hvor vi er litt mer våken, vi drømmer mye. Så kommer alfa bølgene – den mest morsomme av de alle. Det er da jeg har det gøy, ler, løsner på snippen, spiller høy musikk, danser på bordet, blir leken og lattermild og i det hele tatt oppfører meg på en måte som «noen» mennesker synes jeg ikke bør:)

Og når vi føyer oss igjen og blir litt forknytt er vi inne i beta bølgen. Beta bølgen som vi kan kjenne når vi MÅ prestere, når vi er i det intervjuet som bare gjør oss anspent etc.

Det er alfa bølgen vi må få tak i, sier Magnar Kleiven. Og hvorfor det? Jo fordi alfa bølgen er nøkkelen til min underbevissthet. I underbevisstheten min er det ganske tregt, men der sitter det mye kreativitet!! Og den eneste nøkkelen inn dit er på en alfa bølge:) Henger dere med? Altså for å få frem mer kreativitet må jeg lære meg å puste dypere, ha det mer gøy, løsne litt på knutene, danse litt mer på bordet……tillate meg selv å leve litt mer, finne ut det som for meg er veien til alfa bølgene, lese mer, bade mer………..og jeg kan meditere. Bare tenk på hva et glass rødvin før et ide sprutingsmøte gjør med hver enkelt? Det kommer definitivt flere ideer – og flere ideer som ikke i utgangspunktet er sensurert og forkastet før de er kommet frem i lyset. Før brukte en gjerne tiden til å overleve – nå handler det mye om å bruke tiden til å leve.

Om ikke det går ann å leve på en regnbue – går det ann å tenke som en regnbue? Eller skal livet være som en svart/hvit film?
Egentlig holder jeg på å lese flere bøker og frisker opp noen andre  – og se ! det ble der plutselig en blogg av.

Ha en fin uke – imorgen tar jeg hele personalgruppen med meg på konsert:):)

Veggen med alle lappene……..

Det er mandag og jeg har lengtet litt etter denne dagen for å komme igang. Det er nå alt skal skje – sa til meg selv at september er en litt sånn rydde-seg-på-plass måned. Så nå sitter jeg her og bare venter på at motoren skal skru seg på. Hmmm….det kom ikke automatisk nei.

Kanskje det er slik at jeg må skru av noen motorer først – ikke stupe igang noe på kort tid. Carpe diem henger det på veggen foran meg – knusktørr Ryfylkeved står det på en annen lapp – kurs på neo tango på en tredje lapp. Egentlig henger det fryktelig mange lapper rundt meg. Men kontoret er koselig , jeg har piano og gitar innen rekkevidde- og jeg kjenner at pianoet drar mer akkurat nå enn det å starte et firma:)

Jeg skal beskrive litt av det som henger rundt meg:
* Et lite minneord fra 7.mai 1964 fra min eldste bror(han var da 9,5 år)
* Et bilde fra Kongsberg gymnas fra min tale som russepresident i 1978
* Et bilde av meg selv som to år hvor jeg sitter på potte på en pianokrakk og spiller ivei:)
* En huskelapp fra et gruppearbeid fra BI 2004: Eg er villig til å gå til helvete med deg. Hopp nå, kjapp
   aksjon, lokal start. (Det var foresten da jeg bestemte meg for å kjøpe barnehagen)
* En artikkel om Magefettet vekk på 30 dager??

Og dette er bare den delen av veggen som befinner seg rett forann kontorpulten min. Jeg blir veldig fordypet i minner. Hyggelige minner, minner jeg nesten hadde glemt og jeg har ikke lyst å gå for fort frem……og det er deilig å sitte slik og bare la meg drive av minner. På sist Djupskoledag snakket Hans Christian om sitt U9vers – og plutselig går det opp for meg at jeg holder på å skape mitt eget univers – preget av mine avtrykk og mine tanker, drømmer og fantasier.

Jeg har lovet meg selv og ikke gå for fort frem – det må være min regel nr 1. Andre rundt meg lurer på hvor det blir av firmaet og jeg har meg selv å takke – for jeg har alltid agert så fort, helst før andre har fått trukket pusten til å tenke selv. Slutt på det nå:) Nå skal det jaggu meg gå senere. Målene mine når jeg hver dag og vel så det – så da skal jeg snakke pent til meg selv og endre på noen pratesirkler hos meg selv.

På jobben har Silje lært meg å ha en passe lang to-do liste. Det er kjempelurt for det er så deilig å se på slutten av dagen at mye eller alt er strøket ut. Det er en visuell klapp-på- kinnet handling og gir en god følelse. Etterhvert blir jeg ganske god til å fylle noe av denne listen med saker jeg vet blir strøket i løpet av dagen……det er en god begynnelse på å trene seg i å klappe seg selv litt oftere på skulderen.

Men kontoret mitt er koselig:) ……og det skal nok bli knusktørr ved i huset i år også:)
Dessuten er det mandag ettermiddag og vi er klar for et bad på Sande stranda.
Ha en fin uke!

Trykk knappen…..

Jeg har vært inne på hjemmesiden til u8.no og funnet et lite bilde av en knapp som heter trykk knappen. Ordspill, det å skape nye ord er noe av det jeg liker med Djupskolen. I tillegg har Djupskolen gjort noe med meg og flere med meg. Å forandre for andre – å ta et dypdykk i seg selv – å finne ut av hva det kan brukes til alt det jeg har puttet inn hodet – prøve å hente frem med hjertet det som betyr noe. Jeg får meg noen dager til på Næroset og det gleder jeg meg til. Spennende nye treff, nye historier fra mennesker som gir av seg selv. Hver reise til Djupskolen er en utfordring i å utsette seg for å bli båe rørt og berørt – og den langsomheten som finnes der er god.

Jeg er kommet et stykke på vei på min nye vei og ser at det er lett å bli distrahert. Det er rart hvor mange tanker om rydding og ordning av fotoalbum og masse slike ting som kommer nå?? De tankene kommer aldri når jeg ligger på sofaen:):) Det kreves god disiplin å holde fokus, men jeg har funnet min egen måte å gjøre det på slik at jeg kan lykkes. Det viktigste i denne første perioden er å ta et godt nakkegrep på meg selv for å gå veien litt saktere enn ellers. Så er det disse reglene mine da….tja hvor strenge skal de være?  Skal det være slik at dersom jeg ikke sitter og jobber i 7,5 time hver dag så mislykkes jeg? Nei slike regler har jeg hatt nok av. Fra nå av skal jeg ha veldig lite regler og så lav terskel på dem at jeg lettere kan lykkes:) Et godt eksempel kan være at jeg i starten skal jobbe fokusert i 1 time pr dag og lese ca 1 time pr dag. På kontorveggen min:) henger det store flippover ark. Der har jeg ramset opp masse praktiske gjøremål i forbindelse med straten på mitt nye firma – og det er deilig for hver røde tusjstrek jeg kan sette for utførte oppgaver. Et av målene mine er å stelle godt med meg selv, gjøre kjekke ting, spille piano, spille gitar og skrive noen historier.

Cecilie Skog holdt et godt foredrag her en dag – et tankevekkende og i aller høyeste grad et personlig foredrag. Hun varierte herlig mellom kunnskapsrike historier til latterskrallende historier. Men oppi det hele valgte hun også å være så personlig og fortelle om K2 turen hvor hennes mann Rolf omkom. Som innledning sa hun at det ble den vanskeligste delen, men hun valgte å utsette seg for det som endel av sin egen terapi. Cecilie rørte ved noe hos hver av oss i salen og fikk oss til å kjenne litt bedre etter våre egne følelser. Vart og vakkert ble det og slettes ikke farlig å kjenne tårene strømme. Hun avsluttet hele foredraget med sydpol turen sammen med Ryan som ikke kunne gå på ski. En utrolig tanke når en vet at alt på sydpolen også stort sett består av snø:):) Cecilie tok meg på en fantastisk reise gjennom vågale overganger på is, nydelige bilder som tok pusten fra meg, små artige situasjoner på en intens og personlig måte. Ikke tvil i min sjel – dette elsker hun, luften, himmelen, utfordringene. Meldingen hennes er krystall klar – følg drømmen din uansett om den er liten eller stor. Vær trofast mot deg selv og følg den.

Badingen i havet begynte idag – jeg var alene og måtte ha med Willy for å dokumentere det hele. Jeg skal jobbe for å få en sterk gjeng i havet en gang i uka:):) Har en god ide til neste bading og det krever bra fotografering og det handler om topplokket:):) Har det ikke mer moro enn vi lager selv og det har jeg tenkt å gjøre:)

Ha en strålendes pluss helg:):)

Med rett rygg og champagne i blikket….

Jeg er lykkelig! Idag har jeg mottatt en bunke med nye bøker – kjente det kriblet i fingrene da jeg hentet det på posten. Seks nye og morsomme fagbøker…de som kjenner meg vet at dette er sant. Og når min gode medarbeider Vigdis «viste» meg veien til å forstå Jo Nesbø kjenner jeg at jeg er glad for å ha slike pluss mennesker rundt meg som bare vil meg vel. Pluss mennesker som sier ifra både om det gode og om det som er mindre bra. Har vi pluss mennesker rundt oss kan vi tåle så mye, mye mer.

Det er en ny tid som begynner, usikker på hva det blir, litt famlende og med en To do liste på 59 punkter skal jeg ha nok å foreta meg. Jeg skal orientere meg i terrenget, skal lære å se farger der det kan synes å være grått. Jeg skal fargelegge selv nå!

Barnehagen har for tiden fått en ny og feiende flott daglig leder. En
leder som vet hva og hvor hun vil og som med sin klokskap og innsikt kan komme så langt som hun bare vil.

Alle medarbeiderne får noe annet å bryne seg på og jeg må bare begynne på toppen av To do listen min slik at jeg følger den smale vei. Veien må være smal og oversiktelig akkurat nå – det er ikke tiden for å gli ut enda:) Jeg er som en student – jeg lager meg en timeplan. Jeg må ha en timeplan for jeg har ikke gjort dette før. Å trø nye veier eller for den saks å lage veien mens jeg går er nytt og lager litt sommefugl bevegelser  magen min. Men når jeg tenker på at en sommerfugls blafring med vingene kan gi storm på andre siden av kloden kan det være et greit innsekt å være alliert med:):)

Jeg nyter å gjøre dette og har egentlig så mange å takke for at jeg er kommet hit i livet og jeg tror jeg begynner med å takke meg selv. Det kan være lurt å være på lag med seg selv  – som en start:) Tror det er lurt å snakke godt med seg selv, til seg selv og om seg selv. Dette er ikke det samme som å være forelsket i seg selv- DET er noe helt annet. Alle kan være glad i seg selv, vi trenger ikke noe videreutdanning i det, vi trenger kanskje noen flere pluss mennesker rundt oss. Flere som gir det lille ekstra, den lille klemmen som trengtes akkurat den dagen, galskap vitsen eller bare en gjeng muntre damer på zumba kl. 10 en lørdag morgen. Prøv dere å få senge stivheten ut av kroppen en lørdag morgen mens du sensuelt skal vrikke på hoftene, få rumpa til å snurre innbydende mens brystene skal riste(?) kokett og alt i alt skal vi se ut som samba dansende strand nymfer!! Disse damene her virket på meg som pluss mennesker – mennesker som kan le av seg selv, som ser seg selv i speilet og smiler til seg selv. Selv  fikk jeg nesten krampelatter da jeg så på meg selv og lurte på om jeg hadde fått et grand mal anfall!!

Takken skal også gå til alle de rundt meg som tror på den galskapen jeg holder på med, som tar ideene mine på alvor, som stiller kritiske spørsmål, som ikke alltid er enig med meg – alle disse som gjør at jeg går med rett rygg og champagne i blikket…….
Til min mann som er så mye mer enn bare min mann:)

Det kjennes som om det er nå livet begynner:):)

Tanker etter ferien……

Vi har hatt ferie…vi reiste med gode venner til Københavnog skulle kose oss en wekend, bare voksne. Hele helgen ble snudd på hodet da min sønn melder: mamma da har vi opplevd det første terror anslaget i Norge – regjeringskvartalet er bombet! Vi leter på hotellets internett og ser inn i en krigssone – Norge? Det blir bare verre når min sønn videre melder: De skyter ungdommer på Utøya! Akkurat der blir jeg litt hektet av ferien..og siden det har det vært vanskelig å forstå hva som egentlig har skjedd. Jeg vet ikke hvor raus jeg kan være – men jeg vil slåss for rausheten for demokratiet, ytringsfriheten og livet!  Slike holdninger må ikke ties ihjel – de skal tales ihjel.
Ennå litt nummen prøver jeg å komme igang – men tanker på alle familier som nå skal få hverdagen på plass gjør meg fortsatt nummen. Håper alle de berørte har gode krefter rundt seg i lang tid fremover. Vi fikk være med på en fantastisk minnestund i Sørvågen.

Luften er krystallklar og blå – det kan ikke forklares – det må oppleves. Jeg er sikker på at jeg har noen nordnorske gener, hver gang jeg er i Bodø eller lengre nord har jeg følelsen av å være kommet hjem, som om skuldrene detter på plass, både en ro og en dirrende energi i kroppen.
Men apropos at det å ønske seg noe veldig, veldig hardt kan gi resultater:) Litt tidligere hadde jeg hvisket til min mann: Tenk om Merete har hvalkjøtt til middag idag – det hadde vært nydelig………og ja det skjedde:):) Så ikke avvis telepati – den kan funke! Gjør som Ronja røverdatter – knip øynene hardt igjen og tenk hardt!!

Vi blir vist bare godsiden av Lofoten – nydelig vær, Henningsvær i glitrende solskinn, en fjelltur på over 5 timer i et terreng som går bratt oppover, hvor vi på upløyd sti plutselig kom over multer. Terrenget går også veldig bratt nedover:):)
Men det er fjellene som legger meg flat…..kritthvite strender som bare steiler i stupbratte fjellsider – og det uendelige havet……..Havet er godt for hodet mitt, bølgene som ruller dovent utover trekker alltid uroen og bekymringer mine med seg og etterlater en vidunderlig ro i hodet, en god stillhet i kroppen. Jeg tror på et tidspunkt at hjertet mitt dunket i en stormende forelskelse for Lofoten. Er det helt normalt det her :):)

Men der er en side med sommer og nord – det blir jo aldri mørkt!! Og hvordan skal jeg da bli trøtt?? Samtidig serveres god rødvin innbakt i filosofiske refleksjoner og morsomme pubkvelder på Maren Anna. Jeg er enig med vårt glitrende vertsskap Merete og Øystein at personalet på Maren Anne sikkert gråt da vi reiste – vi må ha gjort et godt innhogg i den gode vinen:):) Og vi reflekterte mye over livet – over mennesker.

Nei bildet viser ikke at vi var i Tibet, men i Henningsvær – der traff vi på klatrere og en ordentlig klatrekafe:) Innehaverne var fra Tibet(tror jeg) og flaggene er det samme som finnes på diverse basecamper. Der inne fikk vi servert verdens beste baccalao……..og det er helt sant. Vi er blitt velsignet med oppskriften derifra.

Men våre gode guider hadde mer i vente til oss – vi skulle besøke vikingegården på Borg. Med gode visuelle hjelpemidler fikk jeg med meg at Olav fra Borg var en hamram – en som hadde god kontakt med de underjordiske og kunne skape seg om til nesten hva som helst.

Men er ikke etternavnet til Øystein, vår gode venn, hamram…..nei det er Hamran eller………

Da Olav ble et offer for en politisk hestehandel om Norge – mellom Håkon og Harald – reiste Olav til Island. Der lærte han litt av hvert og så gjorde hans datter Åsa. Imponert måtte jeg si meg enig i at det var en egen stemning der inne og jeg blir jo revet med – som vanlig. Ut av vikinge huset kommer jeg med den sterkeste troll runen rundt halsen. Jeg skal ikke røpe hva den står for:):)

Uten å ha sovet nevneverdig i Lofoten var det godt å få noen timer på Hurtigruta som vi entret i Stamsund. Båten var fin og båten var god – men helt ærlig!!! Lofoten er bedre! Og det er selvfølgelig ikke noens annen sannhet enn min – jeg er sikkert alene om å mene det:):)

Det har allikevel vært en ferie med ettertanke – tanker rundt hva livet kan være, hvor fort det kan ta slutt. Livet er kort – kortere enn vi tror – lev det nå, ikke etterpå! Etterpå når da?

Ta mannen eller kvinnen i ditt liv i armen, rundt livet eller hvor som helst – fortell han eller henne hvor fantastisk han eller hun er. Fortell hvorfor valget akkurat falt på denne drømmepersonen i livet ditt – noe MÅ det ha vært……prøv det og se hva som skjer:):)

Denne bloggen er også en stor takk til Merete og Øystein som viste oss denne fantastiske plassen som har vært både oppvekst og ferieplass for dem.

Det er søndag morgen, tusler litt med kaffekoppen, kjenner at energien er tilbake – den skjønne feelingen………

Fant foresten dette skiltet i Henningsvær:):) Virker bedre enn parkering forbudt!

Nå tror jeg at jeg må gå en lang tur og virkelig være glad for at det verker i kroppen etter trening:):)

Ha en fin og aktiv søndag!

Slakk eller slark på tempo?

Det nytter virkelig å tenke gjennom hva som fungerer, å tenke på hva som kan være lurere å gjøre neste gang….i en annen situasjon. Jeg snakker om ferie:) …og nå har jeg lært.

Som regel er de siste ukene før ferien et sinnsykt kjør, som om det var mine siste levedager rett før ferien – ikke bare avslutte og evaluere det barnehageåret som har gått, men også kanskje planlegge hele neste år, samt lese et par lederbøker og skjønnlitteraturen jeg ikke rakk ifjor…..alt dette FØR ferien!

Der måtte jeg trekke pusten:) Jeg trenger ikke fortelle dere hvordan mine første feriedager som regel ser ut! Det ser ikke pent ut……

Men i år ble det annerledes og det kjennes mye bedre – å bruke de to første ukene av ferien til en gradvis nedkjøring, til det blir en vane å sove til litt over 08.00 ihvertfall:) Jeg kjenner at det også er ferie – å være hjemme i eget hus med dovne, late, jorbærfyllte dager, og fortsette litt med trening….og savne sin faste trener…roe tempoet, reflektere litt over livet, gruble litt, være snill med seg selv og gi tempoet litt slark!

Jeg fikk lære noe nytt denne sommeren- jeg lærte å lese Jo Nesbø. Jeg har mange bøker av denne fremragende forfatteren og jeg elsker krim, men jeg har ikke funnet koden inn, jeg har ikke knekt hvordan å få til å lese han. Men det hjelper som regel å snakke om det….og vips så kommer en skjønn kollega med Snømannen. Jeg tuller ikke…..jeg ble bergtatt, så da fikk jeg plutselig masse lesestoff i ferien helt gratis:) For ikke å snakke om all Tara tid det har blitt. Og der oppdaget jeg en blogger som skriver så til de grader i bilder at jeg ble sittende å skrattle for meg selv:) Sjekk opp Lene Wikander på tarapi.no  – hennes blogg om Jamaica er bare herlig gal:) Superdeilig å lese:)

Sitter i en deilig solnedgang og fortsetter å tømme hodet…..og det skal litt tid til det, ihvertfall for mitt hode. Nå er strategimøter, prosjektmøter etc litt passe´…mitt nye hjemmekontor står strålende ryddig og jeg har allerede smugbrukt det litt – selv om det er ferie. Jeg bremser mye nå og vil kjenne på gleden ved å ikke tillate meg å begynne før 15.august. Jeg kjenner meg ganske barnslig og synes følelsen er god.

Å være hjemme betyr også å få være litt i nærheten av våre voksne barn som omtrent alle er ute av huset – for om sommeren kommer de jo litt hjem igjen også.
Og den skjønne, skjønne mannen min som har kjøpt meg en sommergave – et bilde som han skjønte at jeg likte veldig godt. Det har fått en fin plass på kontoret, skal inspirere meg og har tittelen: Woman powaa..

Ha en strålende, avslappet ferie og gi tempoet både endel slakk og slark:):)

Rydder ekorn også?

Det er morsomt å se på ekorn når de samler nøtter og mat til vinteren…de er ivrige, enorm fart på dem og fokus er på mat og fare. Ellers stenger de alt ute. Er vi mennesker også slik? Handler og samler vi som noen gale og stenger resten av verden ute?? Ja vi gjør kanskje det – men da er det viktig å dykke ned i samlehaugen vår av og til og prøve å huske hva de skulle minne oss på.

Vi mennesker – eller jeg tror jeg skal holde meg til meg selv – jeg er en samler. Jeg har vært helt sikker på at min samlemani er lik null. Hvor feil går det ann å ta?? Nå har tiden vært inne for rydding på loft og det som skal bli mitt nye kontor. En hel dag har vi brukt på loftet, åpnet eske etter eske……her skal det pakkes på nytt og mye mer effektivt:) Jeg har gjort dette før så det var mye kaffe som ble traktet.

Det begynner ganske lett, noen kasser med gamle papirer som ikke var så gamle sist det var opprydding – men som nå er gamle. Så var det disse eskene som barna skal se over – de har flyttet ut av huset men har selvsagt ikke plass selv enda til disse kassene. Og det tror jeg er veldig lurt…det står på mor og fars loft et par år. Så må de gjemmomgås og etterhvert blir det mindre og mindre i disse kassene også – tilslutt får barna plass til det selv. På den måten husker de bedre også:)

En kasse med disketter til pc?? Disketter?? Er det så lenge siden sist jeg ryddet…?De kan med trygghet gå rett i bosset – aner ikke hva som er på dem eller hvorfor jeg har tatt vare på dem – det må ha vært viktig for en tid tilbake eller??
Bok kassene blir bare åpnet for å konstatere at det ikke blir noen forandring her – sist gang leverte jeg fra meg flere serier. Disse kassene får også stempelet på seg:)

Det var det letteste…så begynner kassene med barneklær fra da barna var små. Nei det går ikke ann å gjøre de kassene lettere…de får et slags stempel på seg. «Trenger ikke åpnes ved neste rydding» – stempel.

Så begynner de innerste kassene å komme frem – og jeg skal aldri klage på at barna samler på mye – jeg er den største samleren. Det begynner med en kasse med brev og noen dikt. Ja der var de ja…de der brevene når jeg gikk på folkehøgskolen…dukker ned i innholdet, må le litt og også noen tårer kommer. Tankene renner inn, minnene strømmer på – til og med enkelte lukter husker jeg. Må åpne disse brevene som spenner fra jeg var 16 – 25 år. Lurer litt på hva som kan være skjedd med disse personene som jeg aldri skulle skilles fra – vi som gråt og holdt hardt rundt hverandre og vi skulle både det ene og det andre……Og så en egen liten boks med noen helt andre brev i voksen alder og jeg tenker for meg selv at det var bra at vi skrev brev i den tiden ellers ville jeg ikke kunne sitte slik å minnes. Disse brevene er det bedre å minnes – løftene i disse brevene har vært lettere å holde:) Og det gjør godt å minnes dette.
Jeg undres litt over hvordan våre barn skal minnes? Eller har de kanskje bedre hukommelse enn oss? Hvor er våre barns samlekasser? Bilder…gode venner….?

Det tar en stund før jeg er ferdig med brevene og litt andre ting….men så kommer jeg til diktene mine. I en kort og hektisk periode skrev jeg dikt:) Intense dikt om livet, kjærlighet, svik og…he he ja litt politikk. Og noen selvdiktede sanger ble det også, men det som var viktig – vi skrev om hvordan vi opplevde samtiden. Vi skrev dagbøker -vi ga alle hemmelighetene våre i all vår sårbarhet til en bok. Fordypet i minner, opplevelser og helt satt tilbake i tid….forsvinner tiden. Dere kjenner alle til den type aktivitet – når tid og sted forsvinner. Men jeg oppdager en annen viktig egenskap som jeg tror alle mennesker har – vi har en selektiv hukommelse. Vi husker det vi vil huske og heldigvis for det. Der er sannelig ting oppi disse kassene som jeg ikke synes er så kjekt å gjenoppdage – men de er endel av meg på godt og vondt.

Det er blitt sen ettermiddag……..og jeg har ikke engang begynt på bildene. Det er rart å dykke ned i fortiden på denne måten. Kierkegaard sier at «Livet må forstås baklengs, men leves forlengs». Det er viktig og gå tilbake for å forstå, vi formes etterhvert som vi vokser og det viktigste er hva jeg velger å bruke fortiden min til. Hvordan skal fortiden min forme fremtiden – for det vil den og da kan jeg likesågodt ta så mye kontroll som jeg bare klarer.

Ha noen fine nye dager som kan minnes:)

The man in the mirror….

«Å våge er å miste fotfeste litt – og ikke å våge er å miste seg selv» Tror dette er et omskrevet sitat av Kierkegaard – blant annet filosof. Endringer i livet innebærer ofte at en må gå noen steg tilbake for å hente opp trådene fra før…….jeg kjenner at jeg henter opp noen tråder fra gymnas tiden hvor vi ikke var redd for noe….så blander jeg det med alderens klokskap og visdom og fakta om at det går som regel veldig bra. En liten stemme som blir sterkere og sterkere….do it…do it…

Alt dette i en sterkere roterende miks gir energi, men dette er en annen energi, den kommer langt innenfra og den er god og veldig sterk…og der inne sitter en drøm, en annen drøm enn den jeg jobber med akkurat nå. Kierkegaard sier at alt i livet er et valg….å ikke velge er også et valg. Mang en diskusjon har jeg tatt og stått på dette. Ok jeg har modifisert det litt med årene så nå sier jeg at det aller meste i livet er et valg. Og de gir jeg meg aldri på. Vi velger for det meste jobb, hvor vi vil gå, hvem vi vil være med, hva vi vil spise, hva jeg vil ha på meg……..innenfor en ramme av muligheter. Mange av oss velger IKKE halvparten av det potensialet vi bærer på……….mange går bare rundt og er redd for hva som kan komme til å skje. Og det er også et valg! Whose side are you on, synger Matt Bianco…..bare dere som var 20 åringer på 80-tallet husker denne:) Men det er et viktig spørsmål – hvilken side er du på, hvem heier du på???

Jeg velger også hvem jeg vil speile meg i……og jeg kjenner at mennesker som har noe å by på – både i utstillingsvinduet og på lager er dem som jeg tiltrekkes av. Skjønne mennesker som mener noe, som svinger fra et hissig engasjement over noe til frydefull latter som høres, skjønne mennesker som vil dele både det gode og det som er vondt med meg, skjønne mennesker som er glad i seg selv og som derfor er et tilstedeværende menneske, skjønne mennesker med stjerner i øynene som tror på tann feen, skjønne mennesker som ler ofte og som tror at det meste går ann……….og jeg oppdager mer og mer at de er i et stort flertall rundt meg. Jeg er sikkert ikke alltid lett hverken å leve med eller å ha som sjef…………men jeg er meg på godt og på vondt. Mine skjønne medarbeidere fortjener å få en mer balansert sjef å leve med – jeg er for mye i drømmen min…..og det å være sjef for dem overlater jeg snart til et av disse skjønne menneskene rundt meg. Jeg skal være min egen sjef – noe jeg ikke vet hvordan blir, men jeg tror det går utmerket i en eller annen form. Det er både litt trist og endel andre rare følelser, men sånn blir det…….

Så skal jeg velge mitt speil/sparringspartner, Dante hadde Vergil som fulgte ham gjennom helvete. Ha ha jeg skal altså ikke gjennom et helvete, men Vergil var altså Dantes coach og tok de verste konfrontasjonene. Som regel besvimte Dante ved ethvert sterkt møte og etterpå diskuterte de heftig hva som egentlig hadde skjedd. Dante valgte seg en han kunne spørre: Hva var det egentlig som skjedde nå? Det viktigste er om vi tåler ærlige svar eller om vi bare vil høre det som er fint og flott.  Men Dante måtte gå siste del av veien alene…og stykker av livet og veien må vi gå alene. Da er det viktig hva du sier til deg selv……dette går ikke bra eller dette går bra. Begge deler vil nemlig skje..Jeg skal velge min egen Vergil – kanskje det blir flere. Dere har sikkert skjønt det –  Vergil er speilet, stemmen, tankene, selvsnakket og mere til. Nå springer tankene til Firenze – jeg elsker Italia, spesielt Firenze og Toscana. Det er også en drøm:):) Men det blir en anne gang.

Kaffehuset på toppen av Meddicci palasset:)

I kveld skal vi på den årlig sommerfesten til to av våre skjønne venner som alltid har huset og hjertet åpent for alle mennesker. Før tenkte jeg mange ganger på at slike mennesker risikerte å bli såret, men nå ser jeg at de blir aller mest beriket. Dersom vi aldri tåler smerten ved kjærligheten kan vi heller ikke oppleve gleden ved å bli elsket. Men tilbake til festen…..en svær eiendom, masse folk, god mat, nydelig drikke….og så: Flere timers volleyball, crocket, kubbespill……….hjem i de lyse timer på morgenen. Stort sett er dette et 12 timers løp – da er det godt å ha trent i mange måneder på forhånd:):) De fleste av disse vennene våre ser vi bare 4 -5 ganger i året, men det er som om vi har delt et helt liv med dem.
Carpe diem – og ha en strålandes helg.

Om sommerfugler og vingeslag ……….

Når jeg tenker meg om så går det litt lang tid mellom disse bloggene mine, og når jeg tenker meg om en gang til så vet jeg hvorfor. Jeg er på vei tilbake til stien min, så mye endringer skjer i livet for tiden at jeg kjenner det viktigste er på vei tilbake – GLEDEN. Og misforstå meg rett, jeg har det godt i livet og alt det der, men det aller aller viktigste har vært litt på slumrestadiet. Av dem som kjenner meg vil de si – aldri i livet om du har vært på slumrestadiet…..men jeg ser det klart nå. Gjennom min egen skog ser jeg det!

Endringer i livet er kompliserte saker:) og samtidig trenger det ikke være så komplisert! Hva er det viktigste i livet for meg? Det er et spørsmål som hver og en kanskje skulle stille seg en gang i blant – ikke bare leve slik alle andre synes er viktig for deg. Lag deg en øvelse hvor du sitter godt, alt stress er borte, prøv å være ærlig med deg selv….ikke bare lat som:) Hva er viktigst for deg feks på jobben? Det svaret du etterhvert kommer frem til får frem et nytt spørsmål – hvordan ser det ut når det viktigste på jobben finnes? Er det realistisk at du får det slik? Og så kommer spørsmålet som er like viktig – hva må jeg gjøre for å oppnå det?
Eller to relativt enkle spørsmål som det virker som det er veldig vanskelig å ta stilling til: Hvordan vil jeg ha det i livet og hvordan skal jeg få det til? Er det jeg som vil det eller er det andres ønsker for mitt liv? Er det mine mål eller andres mål?

Det skal ikke så mye til for å glede meg – jeg har akkurat fått tilbake en kopp som betyr utrolig mye for meg. Det er nok – jeg føler meg som den mest heldige person på Tasta:):) Har drukket kaffe med en gammel venn og reflektert litt over livet – spesielt hva vi skal bruke resten av livet vårt til. Hva skal til for å glede deg? Har du selv strenge krav til det – eller skal det lite til for å glede deg? Et eksempel – hvis glede er viktig for meg og jeg bare opplever det når min mann kommer med håndplukkede roser fra Toscana…….hvor realistisk er det at jeg får oppleve glede mange ganger??? Hmm tror det svaret gir seg selv. Men det triste er at mange har strenge regler eller veldig høye krav til det å oppleve glede i livet. Eller nærhet, eller energi eller hva det nå er som er viktigst for deg i livet, på jobben, i familien……

Jeg står nå nærmere et veiskille enn noen gang før og jeg gleder meg…..skrekkblandet fryd er også en følelse jeg har….men så definitivt gleder jeg meg. Og jeg kjenner at det bobler noe enormt inni meg…….som champagne…..noe jeg også setter vedlig stor pris på. Og uansett om disse endringene blir annerledes enn først planlagt……..så styrer jeg skuta selv, jeg er fører i mitt eget liv.

Jeg tror at selv en sommerfugls vingeslag kan skape storm på andre siden av jorden……..Sommerfugler er noen fantastiske skapninger….full av kraft når de folder seg ut, elegante, grasiøse,fargesprakende tar for seg av livets nektar, lever kort og intenst….men de lever. Synd at sommerfugl plantasjen er nedlagt. Det var utrolig flott å være på besøk når disse store sommerfuglene satte seg på t – skjortene til folk.

«Hvis ikke jeg kan by på meg selv, har jeg ikke så mye annet å fare med heller», sa Sten Magnus- en kjent toppleder. Hvordan ser selv snakket ditt ut? Ja hva er det du sier til deg selv? Klapper du selv på kinnet, slår deg selv på skulderen……eller gir du deg en på trynet gang etter gang? Selvsnakk holder vi på med hele tiden………og her kommer det……du kan velge hvordan du vil snakke til deg selv.

Jeg vil slutte med noen flotte ord fra Bette Midler:
» Sørg for at livet ditt er usedvanlig underholdende. Du trenger ikke være vakker, rik eller smart – bare veldig entusiastisk».

Selv om dette faktisk er noen år siden – måtte jeg bare ha det med.

Ha noen strålende dager:):)

Mai og Firenze….:)

Vi har akkurat passert mai og jeg drømmer meg tilbake til Firenze. Over flere år har reisen gått til denne koselige, mystiske, mytiske og kunstrike byen. Det har vært vår vår by. I flere år har vi vært i Firenze en gang i året…..og det skal bli det igjen. Vi har en god restaurant venn som sikkert venter på oss hvert år:)

Reisen gikk første gang i ungdomstiden på interrail….den gangen da vi i ungdommen sov på togene, vasket oss når vi fikk sjansen til det:) og levde i hverdagene. Rennessansebyen fikk jeg virkelig oppleve på ny under mitt studie på BI.

Siste året fikk vi en fantastisk reise dit under temaet om hvordan Firenze kunne bli et stort senter for kretaivitet, vekst og utvikling. Det flotte var at våre kjære ble invitert med i en ukes tid, opplevelsene delte vi i mange år.

Det ble en fantastisk og rørende reise i Medici familien, Michelangelos verker, Davids historie, Dantes reise gjennom helvete – jeg ble bergtatt eller tatt av byen…byen tok meg.

Jeg tror at byen også tok tak i min mann. Hva var det med denne tiden på 1400 tallet hvor mennesker tenkte nytt, eksperimenterte videre med det de hadde til rådighet, det var store kunstnere og tenkere som så sitt lys i på denne tiden…..filosof og forfatter Dante, Michelangelo, Leonardi da Vinci, Botticelli, Machiavelli, Brunelleschi, Ghiberthi. Lorenzo Meddicci var som et bindeledd mellom kunstnerne og laugene som satt med pengene. Medici var en opplyst og visjonær mann som så viktigheten av å få kunsten til å bli i Firenze. Han var en fantastisk tilrettelegger. Noen var faktisk villig til å dø for det de trodde på?

Det slår meg at det både må være storslagent og skremmende å bo der på den tiden. Se for dere at jeg vandrer på utsiden av Ufficci, som idag er et kunst museum, i en dyp konversasjon med Dante eller en annen filosof. Deilige vide gevanter, tid til å filosofere, og kanskje utfordre noen på en Sokratisk måte, stille spøremålene: Er det sikkert at det er slik? Er du helt sikker på at det henger slik sammen?

Firenze er en relativt liten by, tett, eksotisk, ingen rette gater, men mange trange smau og sitater fra Dantes reise gjennom helvete – Den guddommelig komedie – på flere gatehjørner, gode kjærlighetshistorier og historier om bedrag og mord. Dette blandet med mange fortauskafeer hvor livet pulserer forbi – hastig eller søvnig – alltid noe å se på. Tankene kommer med menneskene som går forbi. Tenker de som bor der noengang på hva byen har betydd for verdenshistorien? Mange av opplevelsene er så sterke at gråten kom – kunst kan virke slik på meg. Å stå foran den over 4 m høye David av Michelangelo, kjenne historien, se tvilen i øynene – rører meg like sterkt hver gang. Michelangelo ble en gang spurt om hvordan skulpturene skulle se ut – hvordan han planla slike arbeid. Han svarte at figurene er inni steinen, han skulle bare få dem ut.

Å spasere i Duomen, se gulldørene i Baptisteriet, sitte på Michelangelo plassen å se utover byen, gå langs elven Arno – alt dette hører til mine gode opplevelser.

Å vandre rundt i byen og suge til seg opplevelsene, historiene blir veldig spesielt. Det blir liksom stort inne i meg. En av gruppeoppgavene vi hadde inne i Duomen var: Hva er din store livsdrøm? Under slike omstendigheter er det faktisk mulig å snakke om sin livsdrøm….det er faktisk mulig å sette det ut i livet også. Ikke alt på en gang, men litt etter litt. Noe av det verste som fantes på rennessanse tiden var middelmådighet – du skulle leve helt og fullt for det du trodde på…ja du skulle nesten være villig å dø for det også:) Det var ikke nok å ha det greit nok – eller samme for meg- holdning. Du skulle mene noe og tørre å stå for det.
Står vi for noe idag? Kjemper jeg for det gode arbeidsmiljøet mitt på jobb? Slåss du for at dine medarbeidere skal ha det best mulig – kjemper vi for hverandre?

Er det plass for individualister eller skal vi alle være mest mulig like? Er følelser farlige – eller er det godt å få luftet ut litt innimellom.
Det er godt å ha store tanker av og til, det gjør godt å bli filleristet emosjonelt av kunst, det gjør godt å bli emosjonelt berørt.
Ha en god langhelg:)

PS. Jeg har mitt Firenze – bruk tiden godt å finn ditt eget Firenze. Det kan være nærmere enn du tror:)