Så er det snart et nytt år…:):)

Da er jeg kommet til årets siste dag og vil bruke anledningen til å takke for dette året. Jeg vil og takke mine trofaste følgere på bloggen. Jeg har et håp om å komme litt mer jevnlig ut i 2013…og det er vel det eneste nyttårsløfte jeg kan gi. Nyttårs løfter for meg handler om det jeg vil gjøre mer av….være mer med venner, reise mer, lete etter bedrifter som får det til ( og som regel har de har en periode hvor de ha kjempet – og det vil jeg lytte til), gå mer på konserter og fortsette med de gode samtalene.

Det har vært et høyst turbulent og  følelsesladet år. Et år med mange, store og viktige valg og avgjørelser. Det har vært mye tårer, mye følelser, mye usikkerhet – men når valget ble tatt kjente jeg at det er riktig. Jeg har fått mange spørsmål fra kritikere rundt meg: Hvordan vet du at du har gjort det rette? Da kan jeg bare si at det vil jeg aldri få vite, men jeg pleier å svare: Det rette i fohold til hva? For meg har det vært riktig å gjøre det nå. Jeg kan bare ydmykt be dem jeg overlot i andres hender om å tro på at det var det beste også for dem:)

Et ordspråk(fritt oversatt av meg) sier: En sommerfugls blafring med vingene kan gi uante konsekvenser på andre siden av jorden. Alt kan skje:)

Den første lærdommen jeg har fått med meg er at livet ikke gir noen garantier – jeg må jobbe hardt, ta sjanser, ha mot til å se sjansene i hvitøyet……..og tro hardt på det jeg jobber med. Suksess kriteriene mine for jobb har blitt rettesnorene i livet mitt også – og de blir ikke forandret på med det første.
Eierskap, ha tro på det jeg gjør, humor og galskap, medansvar og dannelse/utdannelse er mine kriterier for å få det til. Utover det oppdager jeg mange utrolig flotte mennesker på min vei – og det gjør ingenting å trø litt utenfor, det har jeg allerede klart å gjøre………men så lenge målet lyser der fremme og jeg ser det får jeg heller snuble litt underveis. Og det viktigste for meg er at jeg skal ha det gøy på veien…..og for meg er det gøy når begeistring og trivsel får større plass på jobben og jeg ser at sykefraværet reduseres…….da er jobben gjort.

Med meg inn i det nye året tar jeg med meg mine tre rekvisitter: Hatten for fantasi, hjertet som banker jevnt og trutt og min magiske glasskule – som viser meg akkurat det jeg vil se:):)

Takk for 2012 og et Riktig Godt Nyttår til alle:):)

Cogito ergo sum……….og carpe diem…..

Det betyr visst noe sånt som : Jeg lever – altså er jeg ……og Grip dagen…….
I disse dager driver noen rovdrift på seg selv med en handlepuls som kan slå ut de mest topptrente idrettsfolk. Vi drives av en reklame om at julepakker betyr den største lykke på jord – og at far kjøper dyrt, gjennomsnittshandling pr nordmann og kvinne…det går fortere og fortere og lykken ligger i å dra kortet så hardt vi bare kan.

Når det er sagt er jeg glad i å kjøpe noe til andre, jeg er glad i å glede andre – jeg bruker bare litt mer tid på å tenke før jeg kjøper. Stadig flere sier – nei jeg ønsker meg ingenting jeg – jeg har alt. Våger du da å la være å kjøpe noe – eller klarer du allikevel å huske noe han eller hun sa i sommer…..det skulle vært kjekt med slike periskop grillpinner til pølsegrilling på tur. Da er det kjekt å komme til julaften med akkurat det – periskopgrillpinner!!! Heter det det??

La du merke til at turvennen din fryser litt på beina på turene dere har – og kjøper noen gode, varme sokker til jul? Eller strikker dem?

Eller la du merke til at sist gang du hadde en venninne på den gode kjøkkenpraten – så kommenterte hun dine gode tekopper?

Jeg har klistret på Reklame – nei takk  – på postkassen. Det merkes på pulsen og det merkes på papir bosset. Det blir mindre å kaste:)

Julen er tiden for både ettertanke og fortanke – tenke gjennom hvordan året egentlig har vært, hvilke gode stunder kan jeg ta vare på og ta med meg inn i fortankens tid, hvilke mennesker på veien har jeg vært tilstede for, hvor mange parkeringslapper med tid igjen klarte jeg å dele ut, hvor mange tanker og ideer har fått slå rot?

Ettertanken skal forberede fortanken – alle disse tankene rundt det jeg skulle gjort mer av. Og nå snakker jeg ikke om ting som får opp den vonde pulsen – jeg snakker om den gode tiden med deg selv, med familien, med venner – med andre. Den gode samtalen, den sprøe turen – ting en gjerne ikke gjorde fordi tiden ikke strakk til.

Sørg for at du kjenner at du lever, at du puster godt og at du er glad i deg selv!

Ha en fin julefeiring:)

Lykke og en stor plakat!!!!!!

Jeg elsker når jeg avslutter en dag hvor følelsen av å ha gjort noe er tilstede. Idag har vært en slik dag. Om to dager skal forretningsplanen min «grilles» og jeg satt med ca 15 sider som skulle fylles ut. Forretningsplaner har stort sett gründere i hodet – ihvertfall denne gründeren. Ok noe er nedskrevet – men jeg blir litt handlingslammet av når jeg på side 9 tenker…hmmm har jeg ikke svart på dette før??

Så hvorfor denne store lykkefølelsen? Etter et sinnsykt bra og matnyttig foredrag eller mer en samtale mellom 12 personer så datt verden plutselig på plass for meg. Nå har nok verden kommet på plass mange ganger denne høsten…og ja jeg vet det er lite som skal til for å engasjere meg….heldigvis:)

Men igår, mine venner, så jeg lyset – selv om brillene lå hjemme – og lyset kom iform av en plakat. De kaller størrelsen A1 tror de:) Samme det – jeg har fått min egen plakat og den er 8 ganger så stor som et A4 ark. Og jeg sitter på hjemmekontoret og er lykkelig og ser en sammenheng. Det er store ting – både å se lyset og å se en sammenheng – samtidig!!

Vidunderet heter The Business Model Canvas……

Lykken for meg er å få alt ned på ett ark for så å utdype det videre – da har jeg noe å jobbe videre med. I mine tidligere jobber har jeg alltid hatt gode oppryddere med meg og det har fungert veldig bra – nå må jeg rydde selv.
Der er mye rart jeg deltar på for tiden – kanskje jeg kan bruke noe av dette, tenker jeg. Og igår var en slik dag……..o lykke…..heldigvis skulle jeg treffe en smart dame til litt kaffe først.

For ikke visste jeg hvor det skulle være, ikke trodde jeg at jeg hadde meldt meg på, men jeg fikk delta på noe som var matnyttig fra første sekund.

Og jeg skal kose meg med fargerike post-it lapper.

Så lite skal til for å være lykkelig:)
Ha en strålendes vinterlig tirsdagskveld:):)

Litt mindre sushi og mer arbeid……..

Joda..det bøtter ned, men det er en av de tingene vi ikke kan gjøre noe med. Derimot så er det hundrevis av ting vi kan gjøre…….si godmorgen til seg selv i speilet om morgenen og utbryte til speilet: Næh så smilende du var idag da!! Blunke til seg selv og spørre om du har noe spesielt på gang idag?? Du kan lage mange overraskelser til deg selv……..når du kommer på jobb kan du gi dem du møter en god klem og holde den litt lenger enn vanlig……du kan overraske dine medarbeidere med å være i et usedvanlig godt humør….du kan skrive vitser/gode ord på gule lapper og spre dem overalt på jobben…….du kan skrive gode, spesifikke gode ord om dine kolleger og spre det utover……….:) Altså listen over hva du KAN gjøre noe med er både lengre og mye morsommere – så kom igang. Og sånn kan du holde på utover dagen. Og jammen kan det være at du i lange perioder både har glemt været og er i godt humør selv.

Dere skjønner – alt hva vi gjør og hvordan vi oppfører smitter, og det smitter fort. Ja helt riktig – du tenkte helt rett….både godt og dårlig humør smitter, så da er vi tilbake til dette utsagnet som er så sant: Det er meg det kommer an på!!!

Idag er jeg blitt inspirert av blant annet psykolog Jack Herlovsen og Jan Vincents Johannessen.

Jeg har lyst til å fortelle en metafor:
Dette er en historie fra Bali og om hvordan de fanger aper. Apefellen er en kokosnøtt som apefangeren har skåret hull i. Hullet er akkurat så stort at apen kan stikke hånden inn i kokosnøtten for å få tak i litt ris eller en kjærlighetsfrukt som apefangeren har lagt i nøtta. Men når apen har tatt risen eller frukten i hånden, er den fanget.
For å få hånden ut, må aåen slippe lokkematen. Men den vil ikke slippe, og mister derfor sin frihet.

Hva er din apefelle i livet? Eller snarere dine apefeller?
Å holde fast ved gamle ting kan gjøre at du mister din frihet – din frihet over deg selv. Å gi slipp på gamle ting – kan gjøre at du oppdager nye ting som er mye bedre og mye mer spennende, utviklende. Der er et godt ordtak som heter: Tilgi for din egen helses skyld – det er ikke det samme som å akseptere.

Jeg tror at bak ethvert problem ligger det en frustrert drøm og bak ethvert klagemål ligger der et ønskemål. Et rikt liv er ikke et liv uten konflikter og lidelser. Tvert imot ligger livet i spenningsfeltet mellom sorg og glede. Et eksempel på det at for å kunne glede seg over dagen så må vi også ha natt.

Jeg kan anbefale Johannessen sin bok: Kunsten å leve – en bok han skrev ved sengen til sin sønn som brutalt var utsatt for tilfeldig vold. Uvisst om han ville overleve fikk han rikelig tid til å tenke over livet og dem han hadde møtt underveis. Boken er en absolutt tankevekker og den kan absolutt provosere – og det er bra.

Ta med deg Jan Vincents Johannessens ord inn i helgen:
Ingen andre kan leve ditt liv
Ingen andre vet hvordan du bør leve
Livet er ikke et problem du skal løse
Livet er et mysterium du skal leve og gennomleves
Å leve er å gjøre seg selv sårbar
Alle mennesker er verdifulle

Ha en strålendes helg!

I mellom sushi og arbeid…….

Kjære venner…….jeg har begynt for meg selv og for en som har hatt minst 150% stilling så er det ganske tidkrevende å begynne for seg selv:) I starten på mitt hjemmekontor kunne en dag se ut ca slik:

kl. 08.00     Står opp – koker kaffe
kl. 09.00     Setter meg til pulten – klar for dagen
kl. 09.15     Fortsatt klar for dagen:) ser på kassen med bilder under pulten som ikke er sortert
kl. 14.00     Kassen er IKKE sortert, men jeg har mimret i nesten 5 timer!!!!!
kl. 15.00     Kontoret stenger:)

Dere kan le dere – men jeg hadde ihvertfall en plan…..Det er fantastisk å få være så priviligert å få begynne på nytt igjen. Å slippe meg selv, lette på kontrollen, lete etter nye egenskaper og evner, sitte i lange perioder og bare snakke med meg selv. Jeg noterer fra tid til annen på en bok…..jeg får se hva det skal bli! Den store rammen fantes – det store målet finnes. Nå har det kommet litt mer kjøtt på beinet – jeg er sikrere på hvor veien skal gå og etter å ha snakket med mennesker på min vei er jeg sikker på at klokskapen i verden er jevnt fordelt.

Mange arbeidsplasser er på utkikk etter kreative mennesker – da anbefaler jeg dem å lete etter mennesker som kan fantasere, drømme, le og som har en «Pippisk» holdning til oppgavene foran seg: Dette har jeg aldri prøvd før – så det går sikkert bra!! Prøv å analysere det menneskesynet, det selvbildet – det er bare fantastisk og i tillegg så er det jo sant!! Vi nekter oss selv fantastiske opplevelser i livet fordi vi holder oss selv nede med å si: Dette kan jeg ingenting om, så det går nok ikke!.

Mulighetene løper forbi oss hver eneste dag, du trenger bare strekke hånden ut å ta en av dem – ikke alle , bare en. Den ene som kanskje har noe med din drøm å gjøre……den ene som kan få ditt eget potensiale ut til en verden som bare venter på deg:):) Har du tenkt på deg selv slik – at en hel verden venter på deg?? At du har noe å bidra med. Jeg vet ikke hvordan det er med deg – men jeg har bare dette livet, ihvertfall som jeg med visshet vet noe om. Så jeg har tenkt å gjøre noen forsøk……

Robert F Kennedy sa engang: En del mennesker ser problem og spør hvorfor? Jeg drømmer mine drømmer og spør hvorfor ikke?

Vakkert?? Ha en flott uke – ingen vet hva den bringer!!

Å komme til overflaten…….:)

Tiden etter 1.oktober…….
Det er en god følelse å sparke ifra å bryte havoverflaten for så å dra pusten godt ned i lungene – den følelsen har jeg nå. Jeg går tilbake til målene mine for høsten, leser med stor undring hvordan målene mine skulle sikre meg mer ro og oversikt.

«Nå skal det jobbes enda bedre med fred og ro i sjela» –  målene. Ja ja – ro og fred har vel ikke akkurat vært kjennetegnene. Det har vært spennende – men ikke rolig. Høsten har vært en rar tid, en travel tid, en opplevelse, en indre reise og en lang tid for ettertanke. Hva nå? har jeg tenkt mange ganger. Jeg pleier sjelden se meg tilbake med mindre det er noe jeg skal «hente» som jeg trenger, eller noe jeg må få frem i tid får å endre forståelsen.

Jeg har lukket en dør – men mange andre dører står klar får å åpnes. Jobb-døren til Trollberget er lukket, men kom innom å ta en kaffe – døren står på vidt gap:) Ingen gode smile-bilder av meg kan endre på det at jeg savner den supre gjengen fra Trollberget, mennesker som gir av seg selv, som søker stadige nye utfordringer, som er endringsvillige, som godt kan felle en tåre og to både i glede og i sorg.

Det er mange fargerike dører jeg nå må ta fatt på – og hva som skjuler seg bak vil bare fremtiden vise. Noen kan nok knirke og noen kan være vanskelig å åpne. Da må jeg ta frem «spesialnøklene»  – et smil, et åpent uttrykk, latter kan være gode åpnere.

Nytt kontor er etablert og gammelt er ryddet:) Og ser dere det fine hjertet på veggen? Et breddfullt hjerte fra Trollberget – fullt av gode ord og hjertevarme.

Jeg har også installert meg med annet verktøy – hatten for humor og galskap, et hjerte som banker og selvfølgelig den magiske kulen min som ikke funker på noe som helst annet enn det jeg vil selv:):)
Livet er rart og underfundig.

Coachutdannelsen har gitt meg det første sparket inn i en verden som bare er så full av overraskelser om meg selv, min måte å kommunisere på, min måte å reagere på. Regler er en rar sak og det rare er at reglene ofte ikke er til hjelp for oss, de er tvert imot store energi lekkasjer fra vårt eget liv.

Kan det være slik at endring av mitt eget selvsnakk kan føre til endring av mitt eget liv? Kan det tenkes at hvis jeg er mer raus med meg selv så kan jeg være uendelig mye mer raus mot andre? Skift fokus – sa en klok mann vi er så heldig å kjenne i barnehagen, skift fokus! Hvis strenge og unyttige regler bare fører til energi lekkasjer – må vi kanskje skifte fokus til å finne frem til det som fyller på energi. Justere blikket vårt litt – hva får hjertet til å banke, hva får latteren frem, hva får tårer frem?

«Det er meg det kommer an på», sier Franck Beck. Hvis det er meg det kommer an på – er jo mulighetene uante. Jeg kan legge inn i livet mitt det jeg liker, det jeg kan klare – og sannlig kan jeg legge det inn i min magiske kule også.

Ha en flott uke og si noen gode ord til deg selv!!

Det var en gang…………og andre siden av bøygen!

Oktober 2011 var siste bloggen min – det oppdaget jeg igår! Og det har ingenting med alder å gjøre, men det holder allikevel ikke:) Jeg har inngått en avtale med meg selv om blogging – minst en gang i måneden. Så skjer jo det som av og til skjer – fokus blir rettet en annen vei. Mye vann har rent i havet siden den gang – eller som jeg ville sagt det mye sjokolade er trøstespist siden den gang. Jeg har jobbet med bøygen og jeg kunne ikke som Peer Gynt gå rundt den – jeg har måttet gå så til de grader gjennom den, vært i den og levd noen måneder i den. Og det har vært helt nødvendig.
Men thats life – jeg kommer ikke videre i livet med å skygge unna. Og jeg har en irriterende vane – jeg må følge drømmene mine, og innstillingen til det meste er——–> gjør det!
For mange som leser dette er det kanskje uforståelig – men for dem som kjenner meg forstår de hva jeg skriver om:)

Men igår følte jeg at jeg hadde det berømmelige hodet over vannet og skulle med friskt mot sette meg til å jobbe med min nye bedrift. Men hvor i all verden var kontorbordet mitt blitt av??
Det var bare å sette seg ned og rydde vekk – så jeg begynte på den store haugen av blader, tidskrifter, aviser og hør bare hva jeg fant:

* uåpnede Tara blader fra februar 2012 – det siste egentlig ordentlige Tara jeg har lest var nov 2011, for der stor der litt om meg og mye om Kråkevik:)

* Golf blader (som ikke er mine)
* Fjell og vidde
* Glad i mat
* uåpnede Norsk Luftambulanse
* Hus og bolig
* Ukeavisen Ledelse – de hadde jeg altså lest, men glemt å klippe ut det viktigste
* BI magasinet

……….. og til min store glede fant jeg underst i bunken – fakturaen for nok et år med Tara:):) Takk og pris at den ikke var forsvunnet.

Før jeg var ferdig med alle disse bladene var det sene kvelden.
Taras forsider kan jeg lage en setning om:
«Alt om lavkarbo gjør at du kan trene kroppen og bli 10 år yngre, så kan du spise deg stressfri, ha franske viner til alle retter, få en problemfri overgangsalder, nyte eksotisk herlig sex og få en smak av sommer» – overskrifter fra 7 blader:):)
Og det beste av alt – jeg fant 4 pakker Tena inne i bladene – de gjemmer jeg på til de trengs. Og jeg skal fortsette å abbonnere på Tara  – det er et bra blad.

Men der var andre ting jeg fant på veien ned til bordflaten – bonuskort:
* 2 bonuskort på kaffe på kinoen
* 1 bonuskort på Vitus apotek
* 1 bonuskort på Notabene
* 2 bonuskort på Ginatricot
* 1 bonuskort på Indiska
Jaja – jeg må nok utvide lommeboken noe.

Så kom jeg over det kjekke – gavekort, de lå stablet fint inne i Stavanger Konserthus – program:):) Der fant jeg:
* 2 gavekort på konserthuset
* 1 gavekort på Galleri Amara
* 1 gavekort på Tananger Soneterapi
* 2 gavekort på Bare (hudpleie)
* 1 gavekort på Olivier
……..og et gavekort på vinmonopolet – som desverre er gått ut. Det er noe jeg lurer på der – gavekort er jo betalt, hvorfor går de ut på datoen??

Men så kom jeg til det morsomste og her kan jeg desverre ikke nevne navn. Visittkort!! Dette merkelige spillet som foregår – denne utvekslingen av kort. Det har blitt en del samling av visittkort opp gjennom tidene og igår skulle jeg systematisere dem. Jeg har ikke hatt det så morsomt på lenge, hør bare……..på et kort står det – morsom lege!! Min fastlege er ikke morsom og jeg aner ikke hvem mannen på kortet er. På et annet kort står det – mulig partner??? og med to streker under. Jeg kan forsikre omverden om at jeg har ingen planer om å skifte ut min nåværende. De fleste kortene står det – NB. Ta kontakt. Jeg fant til og med et visittkort fra et begravelses byrå – syntes det var litt tidlig!

Heretter blir det merking av visittkort med en gang – hvem og hva og hvilken dato!! Ja så lærte jeg noe denne gangen også – og merker at jeg er igang igjen. Andre siden av bøygen er nådd, jeg har ikke bøyd unna og har lært noe hele tiden. Jeg har lært at når jeg er ærlig og står opp for drømmen min så blir jeg respektert for det! Livet er ikke lett og ledig, det er krevende og hardt arbeid – men du verden så godt det er, så deilig det er å leve!
Og jeg har oppdaget i denne perioden hvor mange verdifulle, skjønne, betydningsfylle mennesker jeg har rundt meg. Jeg har også oppdaget at for å oppleve ordentlig glede – må jeg finne mening i sorgen. Det er som en vektskål, som at dag og natt finnes.

Ha noen strålendes dager:):)

Også englene ler….:):)

Så mange unnskyldninger for ikke å gjøre ting? Enten er der for fint vær eller så er det for stygt vær, eller så er det for god tid….eller………eller. Det er ganske hardt arbeid å jobbe med bare å være, uten alle unnskyldningene hele tiden. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle skrive annenhver uke – nå ble det ikke det. Men snu det på hodet………det ble mer enn en i måneden ihvertfall.

Magnar Kleiven skriver i sin bok «Ikke bland doktor’n borti helsa di» at mennesket er en forunderlig skapning, kanskje universets aller mest kompliserte og spennende – ihvertfall jordens. Det livet vi skal leve, sier han, er ikke noe annet enn det vi velger å leve. Litt for mange velger å overlate valget til andre. Vi venter på at andre skal fortelle oss hvor god eller dårlig vi er, hvor intelligente eller dumme vi er. Han er ikke alene om å mene at det er viktig for ditt eget liv at du oppdager hvor fantastisk du er. Da er det to ting som er viktig:

1. Å vite hvor målet er og aldri slippe det av syne
2. Å ta det første skritt mot målet.

Magnar sin bok er et friskt pust mot «øvrigheten» – hvor han karikerer vår egen sinnsyke tro på at legene er de eneste som kan si noe om vår egen helse:) Det er jo bare jeg som kan kjenne hvordan jeg har det – og det er stort sett bare jeg som gjøre noe med det. Jeg kan velge et liv hvor jeg stadig utsetter meg for stress, tar inn over meg hele verden og selv går til grunne. Eller jeg kan velge mine utfordringer selv og hvor jeg kan sympatisere med omverdenen uten å mene at jeg skal redde alle.

Men det viktigste for meg i denne boken er det han skriver om hjernens forskjellige frekvenser – uten at jeg skal kalle meg ekspert på området. Vi har deltabølger (dyp søvn), thetabølger hvor vi er litt mer våken, vi drømmer mye. Så kommer alfa bølgene – den mest morsomme av de alle. Det er da jeg har det gøy, ler, løsner på snippen, spiller høy musikk, danser på bordet, blir leken og lattermild og i det hele tatt oppfører meg på en måte som «noen» mennesker synes jeg ikke bør:)

Og når vi føyer oss igjen og blir litt forknytt er vi inne i beta bølgen. Beta bølgen som vi kan kjenne når vi MÅ prestere, når vi er i det intervjuet som bare gjør oss anspent etc.

Det er alfa bølgen vi må få tak i, sier Magnar Kleiven. Og hvorfor det? Jo fordi alfa bølgen er nøkkelen til min underbevissthet. I underbevisstheten min er det ganske tregt, men der sitter det mye kreativitet!! Og den eneste nøkkelen inn dit er på en alfa bølge:) Henger dere med? Altså for å få frem mer kreativitet må jeg lære meg å puste dypere, ha det mer gøy, løsne litt på knutene, danse litt mer på bordet……tillate meg selv å leve litt mer, finne ut det som for meg er veien til alfa bølgene, lese mer, bade mer………..og jeg kan meditere. Bare tenk på hva et glass rødvin før et ide sprutingsmøte gjør med hver enkelt? Det kommer definitivt flere ideer – og flere ideer som ikke i utgangspunktet er sensurert og forkastet før de er kommet frem i lyset. Før brukte en gjerne tiden til å overleve – nå handler det mye om å bruke tiden til å leve.

Om ikke det går ann å leve på en regnbue – går det ann å tenke som en regnbue? Eller skal livet være som en svart/hvit film?
Egentlig holder jeg på å lese flere bøker og frisker opp noen andre  – og se ! det ble der plutselig en blogg av.

Ha en fin uke – imorgen tar jeg hele personalgruppen med meg på konsert:):)

Veggen med alle lappene……..

Det er mandag og jeg har lengtet litt etter denne dagen for å komme igang. Det er nå alt skal skje – sa til meg selv at september er en litt sånn rydde-seg-på-plass måned. Så nå sitter jeg her og bare venter på at motoren skal skru seg på. Hmmm….det kom ikke automatisk nei.

Kanskje det er slik at jeg må skru av noen motorer først – ikke stupe igang noe på kort tid. Carpe diem henger det på veggen foran meg – knusktørr Ryfylkeved står det på en annen lapp – kurs på neo tango på en tredje lapp. Egentlig henger det fryktelig mange lapper rundt meg. Men kontoret er koselig , jeg har piano og gitar innen rekkevidde- og jeg kjenner at pianoet drar mer akkurat nå enn det å starte et firma:)

Jeg skal beskrive litt av det som henger rundt meg:
* Et lite minneord fra 7.mai 1964 fra min eldste bror(han var da 9,5 år)
* Et bilde fra Kongsberg gymnas fra min tale som russepresident i 1978
* Et bilde av meg selv som to år hvor jeg sitter på potte på en pianokrakk og spiller ivei:)
* En huskelapp fra et gruppearbeid fra BI 2004: Eg er villig til å gå til helvete med deg. Hopp nå, kjapp
   aksjon, lokal start. (Det var foresten da jeg bestemte meg for å kjøpe barnehagen)
* En artikkel om Magefettet vekk på 30 dager??

Og dette er bare den delen av veggen som befinner seg rett forann kontorpulten min. Jeg blir veldig fordypet i minner. Hyggelige minner, minner jeg nesten hadde glemt og jeg har ikke lyst å gå for fort frem……og det er deilig å sitte slik og bare la meg drive av minner. På sist Djupskoledag snakket Hans Christian om sitt U9vers – og plutselig går det opp for meg at jeg holder på å skape mitt eget univers – preget av mine avtrykk og mine tanker, drømmer og fantasier.

Jeg har lovet meg selv og ikke gå for fort frem – det må være min regel nr 1. Andre rundt meg lurer på hvor det blir av firmaet og jeg har meg selv å takke – for jeg har alltid agert så fort, helst før andre har fått trukket pusten til å tenke selv. Slutt på det nå:) Nå skal det jaggu meg gå senere. Målene mine når jeg hver dag og vel så det – så da skal jeg snakke pent til meg selv og endre på noen pratesirkler hos meg selv.

På jobben har Silje lært meg å ha en passe lang to-do liste. Det er kjempelurt for det er så deilig å se på slutten av dagen at mye eller alt er strøket ut. Det er en visuell klapp-på- kinnet handling og gir en god følelse. Etterhvert blir jeg ganske god til å fylle noe av denne listen med saker jeg vet blir strøket i løpet av dagen……det er en god begynnelse på å trene seg i å klappe seg selv litt oftere på skulderen.

Men kontoret mitt er koselig:) ……og det skal nok bli knusktørr ved i huset i år også:)
Dessuten er det mandag ettermiddag og vi er klar for et bad på Sande stranda.
Ha en fin uke!

Trykk knappen…..

Jeg har vært inne på hjemmesiden til u8.no og funnet et lite bilde av en knapp som heter trykk knappen. Ordspill, det å skape nye ord er noe av det jeg liker med Djupskolen. I tillegg har Djupskolen gjort noe med meg og flere med meg. Å forandre for andre – å ta et dypdykk i seg selv – å finne ut av hva det kan brukes til alt det jeg har puttet inn hodet – prøve å hente frem med hjertet det som betyr noe. Jeg får meg noen dager til på Næroset og det gleder jeg meg til. Spennende nye treff, nye historier fra mennesker som gir av seg selv. Hver reise til Djupskolen er en utfordring i å utsette seg for å bli båe rørt og berørt – og den langsomheten som finnes der er god.

Jeg er kommet et stykke på vei på min nye vei og ser at det er lett å bli distrahert. Det er rart hvor mange tanker om rydding og ordning av fotoalbum og masse slike ting som kommer nå?? De tankene kommer aldri når jeg ligger på sofaen:):) Det kreves god disiplin å holde fokus, men jeg har funnet min egen måte å gjøre det på slik at jeg kan lykkes. Det viktigste i denne første perioden er å ta et godt nakkegrep på meg selv for å gå veien litt saktere enn ellers. Så er det disse reglene mine da….tja hvor strenge skal de være?  Skal det være slik at dersom jeg ikke sitter og jobber i 7,5 time hver dag så mislykkes jeg? Nei slike regler har jeg hatt nok av. Fra nå av skal jeg ha veldig lite regler og så lav terskel på dem at jeg lettere kan lykkes:) Et godt eksempel kan være at jeg i starten skal jobbe fokusert i 1 time pr dag og lese ca 1 time pr dag. På kontorveggen min:) henger det store flippover ark. Der har jeg ramset opp masse praktiske gjøremål i forbindelse med straten på mitt nye firma – og det er deilig for hver røde tusjstrek jeg kan sette for utførte oppgaver. Et av målene mine er å stelle godt med meg selv, gjøre kjekke ting, spille piano, spille gitar og skrive noen historier.

Cecilie Skog holdt et godt foredrag her en dag – et tankevekkende og i aller høyeste grad et personlig foredrag. Hun varierte herlig mellom kunnskapsrike historier til latterskrallende historier. Men oppi det hele valgte hun også å være så personlig og fortelle om K2 turen hvor hennes mann Rolf omkom. Som innledning sa hun at det ble den vanskeligste delen, men hun valgte å utsette seg for det som endel av sin egen terapi. Cecilie rørte ved noe hos hver av oss i salen og fikk oss til å kjenne litt bedre etter våre egne følelser. Vart og vakkert ble det og slettes ikke farlig å kjenne tårene strømme. Hun avsluttet hele foredraget med sydpol turen sammen med Ryan som ikke kunne gå på ski. En utrolig tanke når en vet at alt på sydpolen også stort sett består av snø:):) Cecilie tok meg på en fantastisk reise gjennom vågale overganger på is, nydelige bilder som tok pusten fra meg, små artige situasjoner på en intens og personlig måte. Ikke tvil i min sjel – dette elsker hun, luften, himmelen, utfordringene. Meldingen hennes er krystall klar – følg drømmen din uansett om den er liten eller stor. Vær trofast mot deg selv og følg den.

Badingen i havet begynte idag – jeg var alene og måtte ha med Willy for å dokumentere det hele. Jeg skal jobbe for å få en sterk gjeng i havet en gang i uka:):) Har en god ide til neste bading og det krever bra fotografering og det handler om topplokket:):) Har det ikke mer moro enn vi lager selv og det har jeg tenkt å gjøre:)

Ha en strålendes pluss helg:):)