Å gjøre ting jeg ikke kan……

Golf??? Hvis noen hadde sagt til meg for en stund siden at jeg kan bli bitt av basillen så hadde jeg ledd grundig av dem. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg synes det er gøy – spesielt når jeg treffer ballen. Frisk luft – lenge, de er lange disse banene:) Jeg får trent på mindfulnes – for her nytter det ikke å være tilstede med 20 %. Her er det 100 % tilstedeværelse som gjelder og tålmodighet – og begynne å pushe på tiden er ikke lurt. Da forsvinner ballen rett og slett. På Randaberg har vi fjorden på den ene siden og havet på den andre – vi har muligheten til å se solen gå ned i havet fra golfbanen. Det er vakkert:) Og tankene flyter lett…og kommer det for mange bruker jeg mindfulness til å la dem fare videre. Ingenting skal grubles på …….

Tenk om……..tankene lar jeg bare flyte lett………

Og som sagt så er det en glimrende måte i å trene seg opp på å være her og nå og tilstede. Hvis jeg er alle andre plasser ja så suser ballen dit også. Og så er det morsomt – se for dere full konsentrasjon på denne damen og virkelig et slag som i mitt hode skal sende ballen 150 m ut over banen ……..og så blir det kjempebom. Da kan jeg ikke ta meg selv så høytidelig  – jeg må le med…..

Men trening i tilstedeværelse blir det, jeg trekker pusten godt ned i magen et par ganger – noen såkalte gode magedrag, fokuserer på ballen, ser på ballen hele tiden…….og når jeg da treffer skikkelig på en av ti slag og ser ballen går i rett linje i en fin bue – da kjenner jeg gleden ved å mestre. Og det gjør godt!!

Jeg skjønner også hvorfor disse avstandslinjene er viktig – jeg er livsfarlig med en golfkølle i hånden, hadde jeg truffet noen i min beste sving hadde de vært nede for full telling.

Å se solen gå ned er et vakkert skue……

Men jeg spør meg om dette er bra for mitt forhold til en meget konkurranseinnstilt mann? Er det bra for meg  og mitt konkurranseinstinkt dette?

Tror jeg bruker golf til mindfulness trening i første omgang………og det morsomste er når jeg leser Kroese sin bok om OT(OppmerksomhetsTrening) så nevner han spesifikt at OT gjør deg til blant annet en bedre golfer. Det er mitt konkurransefortrinn til min mann 🙂

Ha en flott dag – Stavanger har hatt sol i flere dager nå!!

Dilemmaer og paradokser:)

Helt fra det de gamle grekerne har tenkere og filosofer jobbet med essensielle spørsmål og forholdet mellom rett og galt. Men vi hverdagstenkere blir også stilt overfor slike dilemmaer nesten daglig. Det utfordrer oss og til syvende sist går de til kjernen av et moralsk eller filosofisk problem. Ofte møter vi situasjoner der vi må spørre oss selv hva som er rett eller galt, eller der vi må velge mellom to onder. Det er viktig å forholde seg til slike diskusjoner som viser at verden ikke er svart – hvit, men full av både – og. I boken «Grisen som ville bli spist og 99 andre tankevekkere», av Julian Baggini blir det tatt opp utallige dilemmaer som ihvertfall ikke jeg hadde tenkt på. Boka er skrevet med et glimt i øyet, men grunntonen er alvorlig nok. Baggini spør for eksempel: Er det riktig å straffe noen for det de ikke har gjort ennå, men bare planlagt? Han spør også: Er det moralsk forsvarlig å torturere ett menneske for å redde hundretusener?

Om vi ikke stilles overfor så alvorlige spørsmål har vi mange nok i hverdagen. I avisene leser vi nesten ukentlig om rumenske tiggere, uteliggere, barn i asyl som sendes ut av landet. Og vi føler et visst ubehag. Hva med klærne vi går med – er de produsert av barnearbeidere? Målet er ikke å komme frem til noen sannhet – men å diskutere, å bidra til tankevekking. Det utfordrer hjernen vår, klarner tanken og skjerper resonneringsevnen. Det er ofte vanskelig å håndtere et moralsk dilemma – fordi det betyr at jeg må ta stilling til så mange ting på en gang. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette –  av og til hører jeg meg selv si: Må jeg ta stilling til dette? Eller: Behøver jeg å mene noe om dette?? Og selvsagt – jeg klarer ikke å forholde meg til alt. En tankevekker er et redskap til å fokusere på en ting om gangen. Kan anbefale boken – morsomme kapittelnavn som: Hvor bra er bra nok? Kan forskjellsbehandling være OK? Har flaks noe med moral å gjøre? Blir du holdt for narr? Er det umoralsk å leve i sus og dus?

Ble det litt alvorlig nå? Joda men livet er seriøst nok det – jeg er et typisk både og menneske. Jeg pleier å si at jeg jobber veldig seriøst, men sjeldent alvorlig. Godt å ha en makker som liker å filosofere med meg – her i et dilemma:):)

Slike tanker kommer gjerne når jeg er ute i naturen og går – filosof Guttorm Fløistad sa for mange år siden: Tanken kommer til det gående mennesker. Og det er sant – har dere lagt merke til hvor mye rart en kan tenke når en går, og hvordan tankene kan henge sammen som lenker? Jeg bruker ofte å legge nye strategier på slike turer, men idag ble tankene avbrutt av nydelige svaneunger og til tider helt tomt hode. Og når jeg tenker meg om – det var deilig.

Så nå lar jeg tankene fly og henter frem flere tankevekkere imorgen.

Ha en tankefull søndag:):)

Når vil du begynne??

Jeg begynner å glede meg til eksamen. Dette er noe jeg aldri trodde jeg skulle si – men jo mer jeg leser Trine Ålstedt sin bok:»Alt sitter i hodet» jo sikrere blir jeg på at dette går bra:) Spesielt festet jeg meg ved en god sammenligning i å pakke sin egen koffert.

På flyplassen blir jeg ved utenlandsreiser spurt om jeg har pakket baggasjen din selv. For å kunne få reise videre må svaret være ja på det. Jeg må ha full konroll på kofferten din slik at ikke andre kan ha puttet noe skummelt oppi – da kan jeg risikere smuglerdommer og fengsel. Sammenlign å pakke koffert med vår egen bevissthet! Jeg må være kritisk til hva alle andre har puttet oppi kofferten min, alle «sure» sokker eller andre ting jeg ikke har bedt om. Jeg får ganske mye å drasse rundt på, tungt, men verre er det at jeg ikke aner hva folk har puttet oppi. Ting som kan forsure mitt eget miljø eller tåkelegge mitt syn på verden.

Bildet av verden kan lett bli tåkete og grått hvis jeg alltid lar andre bestemme hva som skal være i kofferten min.

Hvordan jeg oppfatter verden ligger i min tro, mine verdier og min erfaring og det kalles mitt filter. Disse filtrene bestemmer hvilken informasjon som kommer gjennom til mitt bevisste sinn. Alle som opp gjennom livet har puttet noe i kofferten min har gjort det så godt de kunne utifra de forutsetningene de har hatt tilgjengelig. Alt vi er blitt påvirket av setter spor – og vi tror ofte at dette er sannheter. «Sannheter» som :»Jeg er elendig i matte, jeg får ikke til å lære meg språk, å knuse et speil betyr 7 års ulykke, det er umulig å gå ned noen kilo, det er bare slik jeg er» etc. Ingen har egentlig ment å gi oss disse sannhetene – men hver gang det butter imot henter vi dem frem og forsterker dem, hjernen finner frem til den følelsen jeg hadde den ENE gangen jeg tabbet deg ut og på denne måten forsterker jeg de negative følelsene.

Dette er ikke en sannhet – mer en fantasi som vi har gjort om til en «sannhet» for oss selv. Dette skal så være mitt kart i mitt terreng. I NLP (google det – for jeg tar ikke det med nå) lærer vi at kartet ikke stemmer med terrenget og da begynner det å bli interessant – vi må hele tiden justere og kanskje til og med lage helt nye kart. Dersom jeg kan forsterke negative følelser og tanker  – kan også det motsatte skje. Jeg kan snakke annerledes til meg selv, jeg kan endre reglene mine for meg selv.

Ta feks glede som er en verdi. Spør deg selv: Hva må til for at du skal føle glede i hverdagen? Er du veldig streng med deg selv –  så streng at det er liten sjanse for at du noengang vil oppleve glede? Eks: Jeg vil kun oppleve glede når kjæresten min kommer med håndplukkede roser fra Australia. Eller er du snill med deg selv – så snill at der er lite som skal til for at du skal få oppleve glede? Feks Jeg kjenner glede ved den første vårsola:) Det høres enkelt ut – det vanskelige er å ta den mentale avgjørelsen – nemlig å bestemme seg for det.

Jeg vil heller at min verden skal se slik ut, klar, tydelig  – og at mulighetene kan strekke seg langt utover som havet og horisonten!

Og det  gjør jeg nå med eksamen – jeg drømmer om alle de gangene jeg har lykkes i vanskelige situasjoner.  Og jeg gjør mens jeg ligger og soler meg i et fantastisk vær. Jeg tenker tilbake til ganger jeg har vært stolt av meg selv og forsterker minnene med god musikk, flere og sterkere farger, jeg forstørrer bildet mitt og forsterker de gode følelsene rundt disse opplevelsene og dobler følelsen igjen:) Dette er ganske enkelt en transeøvelse. Og det driver vi med hele tiden – de aller fleste av oss. Hvem har vel ikke opplevd å «forsvinne» litt midt i en forelesning, på bussen, på kafe…….??Hjernen vet når du skal av bussen, når du må «våkne» i forelesningen – men du har fått din lille flukt, din lille her og nå øvelse:)

Ha en fin og dagdrømmende søndag:)

Å tenke enkelt – å gjøre det enkelt!

En ny time hos Trine igår resulterte i at jeg nå kan sende gratis nyhetsbrev til alle som legger igjen mailadressen sin til meg. Jeg kan til og med skrive mange nyhetsbrev for så å legge dem ut på forskjellige datoer. For en fantastisk tid vi lever i – mulighetene er enorme. I  begynnelsen på juni begynner nyhetsbrevene å komme jevnt og trutt og de vil inneholde informasjon om oppgaver innen mindfulnes eller oppmerksomhetstrening som det også kalles. Å fokusere energien er ingen spøk – men å ignorere det kan være helsefarlig. Jeg har bare 100 % energi – selv om jeg skulle ønske enkelte ganger at jeg hadde noe på lur. Hvis jeg legge 30 % i å gruble mye på det som har hendt og 30 % av energien min til å tenke mye på hva som kommer til å skje – ja da er regnestykket enkelt. Da har jeg bare 40 % igjen til å møte hverdagen med alle dens utfordringer som virkelig enkelte ganger trenger 100 % oppmerksomhet. Det er for lite – og da vil vi virkelig begynne å føle at vi ikke strekker til, vi er ikke tilstede i samtaler, vi får liksom ikke energi nok til å ta i et tak.

Så det er virkelig en tankevekker med oppmerksomhets trening – og det er ikke hverken vanskelig eller tidkrevende. Du må bare lære noen enkle øvelser – det kan også gjøres gjennom mediatsjon eller yoga – eller du kan gjøre det på bussen, når du står i en kø overalt hvor du kan lukke øynene og gi deg selv et par minutter. Det kalles å få tak i pusteankeret sitt. Dette blir mer omtalt i det første nyhetsbrevet. Du kan selvsagt sikkert gjøre det mye mer avansert og tidkrevende – det er opptil deg selv.

Jeg vil fortelle en metafor om å være løsningsfokusert og tenke enkelt:

» I de tidligere dager av kappløpet i rommet, var både USA og Sovjetunionen desperate etter å vinne den lille teknologiske fordelen som kunne bringe dem først til månen. Nøkkelen var, som det ofte er, å samle verdifull informasjon. Teknologien måtte bli enda mer raffinert, effekten av vektløshet og andre utenomjordiske faktorers påvirkning på astronautene, måtte undersøkes.

Dette var et enormt forskningsprosjekt. Imidlertid oppdaget de et stort problem. Der hvor det ikke var tyngdekraft, ville ikke blekkpennene virke. Det virket som om dette var nødvendig å løse før man kom videre.

Aldri før i historien hadde skriveproblem vært så kritisk og essensielt. Myndighetene i USA brukte millioner i en ikke ukjent bedrift som produserte skrivesaker. De utviklet en prototype med en slags minipumpe. Noe som etterhvert ga tusenvis av ungdommer i hele verden muligheten til å skrive sine  beskjeder overalt, og US astronauter fikk endelig ta notater i rommet.

Sovjet løste problemet ganske enkelt ved å gi astronautene blyanter,» Ammie Fuller.

Av og til kan det enkle være det beste! Og det kan glippe litt for de gløgge!!

Ha en fin og enkel mandag:)

En hyllest til livet…….

Jeg skal i begravelse idag. Det er nær venn av familien – for oss var hun «tante»  – selv om vi fysisk ikke hadde slekten her i Stavanger. Jeg er født inn i en hotell familie og mine foreldre har hatt en nær vennekrets i over 60 år! Det er imponerende!! Dette er litt hotell folk og litt gode naboer. I årevis har vi blitt kjent med disse og glad i dem -vi har vært på hytteturer, skiturer, vi har feiret bursdager med dem og spesielt var mors bursdag 1.juledag en event med inntil 30 mennesker somgjerne kom i 12 tiden på dagen og gikk hjem kl 04.00 om morgenen. Da var det god mat, sang, gitarspill, ulike opptredener……….De var vår «slekt» i Stavanger.

Derfor blir overskriften idag En hyllest til livet! Selvfølgelig er det trist når de en etter en forsvinner, men samtidig etterlater de noe verdifullt, selve tilstedeværelsen i livet. De har alle lært oss å være tilstede i livene våre, å ta vare på gleder og drømmer. De levde når de levde og det beste er at de viste oss hvordan det kunne gjøres. Hjemmet vårt kunne ha så mange som opptil 200 gjestedøgn – tror dere vi lærte noe om inkludering?? Vi kunne være så mange som tre generasjoner sammen – og mine minner om mine foreldres nære venner er en glede over livet som noe verdifullt. De hadde fullt fokus, de hadde energi, de levde ut drømmer, de var tilstede – det vi idag kaller mindfulnes. Samtidig ble det helt naturlig å snakke fortrolig med dem som med våre foreldre.

Derfor velger jeg å glede meg over det jeg har lært og det jeg vil føre videre!

«Når alt sitter i hodet……….takk Trine Ålstedt:)

Over en uke siden sist??? Auda – har tiden begynt å gå fort igjen??

Egentlig så skal mine blogger begynne å handle om  mindfulness – men jeg må innhente den energien som ligger i tiden mellom 24.april og frem til idag. For å gjøre det må jeg bare skrive litt av meg. Jeg skal fokusere – men først skal dere få en svært kort versjon av hendelsene denne tiden.

I slutten av april var jeg først på kompetansedagene til Mintra og fikk snakke om Begeistring på arbeidsplassen foran ca 120 deltakere. De fleste innen HR området. Som en direkte konsekvens av det har jeg hatt fire henvendelser om mulig jobbsamarbeid. Det er jeg veldig , veldig fornøyd med. 

Så reiste jeg på en event som virkelig satte hodet mitt i kraftig jobbmodus. Eventet med Gry Sinding åpnet noen rom i hodet. Når det gjelder kurs og andre event har jeg ikke strenge regler på hva som skal til for at det gir meg noe. Mine mål er at jeg skal ha skaffet meg to nye kontakter og fått en god ide. Jeg kan trygt si at dette ble oppfyllt. Gry Sinding rullet opp med tempo og energi, Anita Krohn Traaseth rullet inn som en vind og ga meg(og de andre) «a stairway to heaven» (min tolkning).

En av de siste som kom inn var Trine Ålstedt. Hun har skrevet en bok : Alt sitter i hodet – hvordan få et bedre liv med NLP.» Jeg har tidliger snakket om at læring kommer som små aha opplevelser.  Nå har jeg fått en annen opplevelse. Jeg opplevde en bombe av aha opplevelser da hun skrev en enkel hilsen i sin bok til meg: «Kjære Else-Marie. Når alt sitter i hodet og hodet sitter på deg, har du ALT du trenger!!»  For en kraft dette traff meg med – og jeg er sikker på at alle dere der ute har hatt slike opplevelser. Dette ble min «occatione», min mulighet – Trine ble min veiviser til å peke på alle mulighetene som ligger i meg selv og muligheter til å gjøre nettopp DET! Alle har disse mulighetene – men det kreves «virtu» – mot – både til å se det og til å gripe noen av de mulighetene som ligger der ute. Trine snakket også om det vanskelige i det enkle. Det er enkelt, men ingen har sagt at det blir lett!! To store ideer som jeg må jobbe videre med nå. Vi var også 4 personer som fant hverandre i et begrepsfelleskap – håper vi kan inspirere  hverandre.

Etter en slik heseblesende uke – fikk jeg endelig slappet av i Firenze med mann og gode kolleger fra en tidligere arbeidsplass. Jaja slappe av og slappe av – «personen» i hodet jobbet for fullt for å systematisere nye tanker, legge disse programmene inn og samtidig  delete gamle program som ikke trengtes lenger. Ja for dere vet det går an – du må bare sørge for at du har en kjapp, endringsvillig og samarbeidsfull person i hjernen. Du kan velge din metode – jeg pleier å snakke høyt med meg selv, jeg har også alltid papir og blyant med meg. For som dere ser under så jobber jeg der jeg får ideene – om det er på kafe, restaurant eller på ferie – det har ingenting å bety. Jeg begynner jobbingen der og da eller her og nå!

Det har jeg lært av min gamle kollega Silje H Lunde som sa: Selv den sløveste blyant er bedre enn den beste hukommelse:) 

Hva som skjer videre får dere følge med på etterhvert:):) Vil også informere om at mine kurs og «pakker» nå ligger på hjemmesiden min under Tjenester!

Ha en modig uke!!

Går tiden fortere når vi er voksne….? Og må den det?

Jeg får stadig bruk for pusteøvelser, og positiv tenkning er ikke alltid lett for meg heller. Hadde skrevet ferdig en bra blogg her – trykte på feil tast og så forsvant hele siden. Så da fikk macen en litt hardhendt behandling – før jeg fikk roet meg såpass at jeg selvsagt forstår at det ikke er macen sin feil. Men av og til holder det hardt – primalhyl hjelper. Alt som ikke skader andre hjelper. Siden kommer ikke tilbake, men humøret bedrer seg!! Jeg har lett for å le av meg selv etterpå:)

De første timene imorges var jeg på et interessant frokostmøte om mindfulnes. Når jeg refererer til mindfulnes tenker jeg alltid på Kroese og hans bok «Oppnå mer med mindre stress» som jeg nesten har lest og brukt i stykker:) Imorges var det Ivar Vehlen som hadde litt tid til oss. Vi reflekterte over tiden – ja vi reflekterte over mange flere ting, men det var dette med tiden som gjorde at jeg fikk en aha – opplevelse, en opplevelse som jeg ble skikkelig begeistret over og som lærte meg noe nytt. Tiden som barn husker jeg veldig godt – den kunne enkelte ganger stå helt stille – syntes jeg:) Jeg husker  mange ting som gikk veldig laaaangsomt. Tiden før pakkene på julaften gikk uhyggelig seint, stod nesten stille. Sommeren var laaaang, feriene var ganske lange, selv bilturen til Sola flyplass(jeg elsker å se på fly) gikk rimelig langsomt. Helgene kunne være lange.

Når tiden egentlig begynte å gå fort – kan jeg ikke si noe eksakt om, men plutselig bare var jeg der. Jeg var kommet i den alderen hvor tiden bare gikk fortere og fortere. Det var dette jeg kjente meg så god igjen i( imorges altså) – men går tiden fortere? Et sekund er vel et sekund – hverken fort eller seint? Et minutt er 60 sekund. Jeg har ikke hørt om noen matematiske lover som snakker om fort-tid og sein-tid. Ok hvis jeg er enig med meg selv om dette  – så må det være meg det er skjedd noe med? Og det er jo nettopp det, sa Ivar, som voksne oppleves tiden som om den går fortere. Men tiden går ikke fortere, jeg har bare gjort de samme tingene mange ganger før! Jeg har mange erfaringer på de samme tingene. Jeg har gjort dette før. Jeg har hatt fri i mange helger, jeg har hatt sommerferie mange ganger…..ting gjenkjennes. Det blir nesten som been there, done that.

Som barn skulle alt utforskes, stranden skulle oppleves på mange måter, flere strender skulle oppdages, erfaringer med flere is på samme dag, fisketurer med mor og far, ta på fisken, ta av kroken osv osv . Mange ting i  barndommen var for første gang – litt i ungdommen er også for første gang:):) Men så da……..når vi blir voksne begynner det kanskje å bli få «for første gang» situasjoner. Det er da tiden begynner å gå fort. Jeg har prøvd tidlig på våren og tenkt at jeg skal sette på bremsene skikkelig slik at sommeren kan bli lang – jeg skal ha «gå – sakte – mot – våren – og – mot – sommeren» tid. Det hjelper ikke – august kommer like fort som før. Så er det ingenting som kan sette ned farten på den opplevde tiden? Jo fikk jeg vite idag – og for meg stemmer det.

Som ny gründer med eget selskap fra og med 1.januar i år – synes jeg tiden til tider har stått stille, ihvertfall gått uendelig seint. Jeg har til og med vært litt irritert på at tiden går så seint – jeg føler jeg har jobbet for et helt år og allikevel har jeg tid til overs. Og som lyn fra klar himmel traff det meg – jeg opplever jo en mengde ting for aller første gang!!! Jeg ble litt yr når det traff meg – jeg trodde hele tiden at dette hadde jeg sånn noenlunde gjort før også. Men det ER mange nye ting – jeg har lært mye nytt siden februar – har hatt en bratt læringskurve og er ikke ferdig ennå, kontakten med nye kunder er på en ny måte enn før, kommunikasjonen er på en annen måte enn før, mindsettet mitt har endret seg, jeg opplever både mestring og usikkerhet og jeg er veldig tilstede!!! Jeg har ikke lenger sikkerhetsnettet mitt med fast jobb – det er nå skikkelig lenge siden jeg har gjort!!

Hvis alt dette gjør at jeg har en opplevelse av at tiden går litt saktere – så vil jeg være her, jeg vil nyte den sakte tiden mens jeg kan. Den raske opplevelsen kommer vel tilbake – men da kan jeg kjenne den igjen og den følelsen vil kanskje guide meg til nye opplevelser som gjør at tiden oppleves seinere igjen.

Der er et ordtak som heter: » Du kan ikke lære gamle hunder og gjø»——-jeg sier det igjen – klart du kan!!!!!!!

Ha en innsiktsfull og sakte ettermiddag!!

Begeistring på arbeidsplassen……..:)

En uke igjen til oppdrag «Begeistring på arbeidsplassen». Jeg pusser og finleser på teksten, snakker høyt, ler litt av meg selv, tar tiden, bytter bilder – innspurten er alltid en evig prosess av tanken «Kan-jeg-gjøre-det-annerledes» . På et tidspunkt vet jeg at jeg setter strek – går til oppdraget med rak rygg og tusenvis av sommerfugler i magen.

Å ha sommerfugler i magen er bra –  jeg SKAL kjenne det litt ellers er jeg ikke godt nok forberedt. Denne gangen er jeg veldig sikker på innholdet…….det er tilhørerne jeg lurer på. Det er en ny sektor, annerledes jobber, annerledes folk……….og det er da jeg kommer på noe en klok mann engang sa til meg:

Else-Marie dette er helt normale folk, de sover, spiser frokost, går på do, går på jobb, krangler sikkert med sjefen av og til – eller med kona – de er lik deg og meg. I tillegg er det stort sett det samme de jobber med …….kommunikasjon, konfliktberedskap, hvordan få det bedre på jobb, hvordan få alle til å være tilstede på jobb, hvordan kan vi ha det gøy på jobb…..

Jeg vil referere til en ny, svensk undersøkelse (Chef.se) som viser at kommunikasjon ikke er så dumt å trene på og at det med fordel kunne vært mer begeistring på arbeidsplassen. 71% av svenske ledere i mindre bedrifter mener at dårlige jobbprestasjoner kommer av medarbeidernes private bekymringer. Medarbeiderne er selvsagt helt ueninge – de mener det er stress, samarbeidsproblemer og dårlig kommunikasjon som er årsaken. Ledere som ikke klarer å skape et godt arbeidsmiljø – vil i større grad få fraværende medarbeidere. Trening også på dette feltet er helt nødvendig – sjef som bruker makt er på vei ut. Sjef som skaper verdier, lager gode kulturer, er engasjert er de som skaper gode miljøer og økt omsetning. En kan ikke gjøre alt – men alle kan gjøre litt!!

Det er ikke så vanskelig å få den lune humoren på plass på arbeidsplassen – og jo mer lederen tillater av ideer og morsomme tiltak – jo mer vil arbeidstakerer komme på banen. Men det må settes i system. Og lederen må lage en kultur for dette – så må de ansatte hjelpe til med gjennomføring og vedlikeholde dette. Over er et bilde fra toalettet fra min forrige arbeidsplass. Er det så farlig om det dekoreres litt?? En oppfordring – ta et smil – i tunge dager kan det være nok til å snu humøret. Men ingen kan tvinge deg – du må ville det selv!!

Ha en fortsatt god kveld – hvilket humorstunt tar du idag??

Choose your attitude…….

Overskriften er ærlig og redelig stjålet fra en film som heter «Fish». Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen – få sett den hvis dere kan. En film fra fiskemarkedet i Seattle – hvor de bestemmer seg for å snu en negativ trend til en attraksjon. Målet deres er at folk skal komme for å se på de ansatte – ikke nødvendigvis kjøpe noe. Og gjett…..det klarte de. Fiskemarkedet er en attraksjon og folk tar fri i lunsjen for å få et glimt av dem. Hva har de gjort? Hvor ligger magien??

Der er en herlig mann midtveis i filmen som sier noe sånt som………selvfølgelig er det hardt å stå opp på jobb etter en fuktig tur på byen som varte til klokka 03 men det er her jeg kan velge: Hekkan for en flott tur på byen – nå må jeg bare komme meg på jobb eller hekkan for en kveld….jeg tror jeg blir liggende. Fiskemarkedet hadde som mål å få flere folk til å komme til dem, men de skulle ikke nødvendisgvis selge noe – men de ville bety noe, gjøre en forskjell i samfunnet. Og det klarte de.

Folk strømmer til i lunsjpausene sine, de er overbegeistret, de ler og tilbakemeldingene som markedet får er at de virkelig gjør livet verdt å leve for flere. Og det ble den store GEVINSTEN deres – og er ikke det flott??

Og hvordan fikk de dette til? Ingen på markedet har sagt at dette var en enkel jobb. De bestemte seg for å REDDE DAGEN FOR KUNDEN, dette var punktene deres:

1. La jobben bli en lek

2. Fang energien

3. Frigjør potensialet ditt

Og dette skulle de gjøre ved å leke mer, starte med en gang, være tilstede og velge sin væremåte!

Bonusen for dem ble – økt trivsel, mer begeistring, økt omsetning, flere søkere til jobben og ….redusert fravær!

Akkurat det jeg gjør i Begeistringsbedrifter – jeg vet det virker, det viser historiene.

Livet er som regel ikke noen dans på roser for de fleste av oss. Men vi har et valg og det var dette de bestemte seg for: Choose your attitude! Vår evne til å snu nederlag til seier og bevare vårt gode humør ligger hos oss selv. Det ligger i om jeg vil gjøre meg avhengig av alle omstendighetene rundt meg eller om jeg vil bestemme hvordan jeg vil reagere selv. Jeg vet ikke hva som venter meg etter at livet er slutt – men jeg vet hva jeg kan gjøre nå. Alle dem som dør så altfor tidlig viser meg at livet hverken er rettferdig eller forutsigbart, men det minner meg på at hvis jeg vil ha endringer i livet mitt så er det meg det kommer ann på. Livets mange krumspring minner meg og på at jeg ikke nødvendigvis har en uendelighet av tid til rådighet.

Så spørsmålet er hvordan vil jeg tillate meg selv å reagere? Hvor fornuftig er det å bli sur på døren du gikk rett i, eller bli rasende på en støvsuger som ikke virker, eller bli drittsur på sjefen som har en dårlig dag? Jeg tar det en gang til – jeg kan ikke styre andre mennesker eller omstendigheter – men jeg kan velge hvordan jeg vil reagere – det er ikke lett alltid, men det går ann. Og det kreves trening!!

Bergenserne har lært noe – når det regner så lar de bare regne. Med andre ord – de tar livet som det kommer, aksepterer opplevelser, tap og vinn med samme sinn. Det motsatte er nemlig en offermentalitet – noe jeg skal skrive om en annen dag.

Ha en fortsatt lekende og god dag!!

Takk for meg….og velkommen til noe nytt:):)

Alle trenger en oppfriskning en gang i blant også min blogg. Dette blir siste gang bloggen min ser slik ut. Nå skal hjemmesiden og bloggen bli ett. Den får en spennende layout og blir dynamisk – og det blir mye lettere å legge igjen kommentarer, noe som er ekstremt viktig for meg å få. Synspunkter, refleksjoner og spørsmål i retur. Da fungerer en hjemmeside slik den oppi hodet mitt skal – som i en dialog, levende, spennende og givende!  Det blir spennende , skummelt – men ihvertfall nytt. Der skal jeg boltre meg i tips innen kommunikasjon, ledelse, coaching og andre relevante tema som har vært deler av meg i hele min oppvekst og som jeg har dykket i. Der håper jeg også å nå noen kunder som trenger en veiviser/guide fremover.

Jeg kommer fremdeles til å være mer opptatt av spørsmål enn av svar – og tror det viktigste er å starte prosesser. Og apropos prosesser – jeg må bare si det en gang til  – på ny opplever jeg veikryss i livet som snur opp/ned på tilværelsen og som setter fart på pulsen min. Jeg traff Trine Grung den 25.februar. Har jeg nevnt det før – ok det får så være:) Jeg har generelt høy puls, men her traff jeg en med høyere puls (er det mulig) og som også har med seg verdifulle erfaringer både på oppturer og nedturer. For livet består ikke bare av oppturer – da blir fallhøyden forferdelig stor.
Men tilbake til prosesser – det som skjer nå motbeviser det gamle ordtaket «Du kan ikke lære gamle hunder å gjø» (Er det slik ordtaket lyder – ja ja).

Jo det går an – sosiale medier er ikke lenger noe skummelt, men noe som kan håndteres, noe jeg kan utforske, noe det også er lov å gjøre noen feil på. Og det gjøres hele tiden – bare ta twitter f eks – ennå lurer jeg på hvor # og @ skal være. Foran eller bak? Men det betyr mindre – det viktigste er å tørre.
Uttrykk som hangout og hashtag? går helt greit – prosessessen Trine har startet har gitt meg et godt bilde på hva sosiale medier (SoMe) egentlig er. For meg som er visuell fungerer det bildet veldig godt. Hun har også lært meg om høflighet på nettet – at når noen tar seg tid til å kommentere noe du har skrevet eller tar kontakt – så svarer du!! Og gjerne med et tusen takk i tillegg.

På koppen min fra BI står det «Livslang læring» – og det er herlig å oppdage at det ikke bare er noen ord? Godt å oppdage at det gjelder oss mennesker – at vi har muligheter vi ikke har tatt helt i bruk – vi har et mye større potensiale enn vi er klar over.
Filosofen Guttorm Fløystad sier det så godt –  vi er mer enn det vi kan!

Trine har vist meg at jeg også har et potensialet innen sosiale medier – et område jeg beklageligvis har snakket meg litt ned på.
Tusen takk Trine.

Jeg har hatt 4 dager i sengen – som endel andre blir også jeg forkjølet(?) – og begynet perioden med å irritere meg over ufrivillig å måtte ta noen dager liggende. Men jeg kjenner kroppen min så godt at jeg lot kroppen vinne – uten kamp!! Bare med en klar beskjed om at 3-4 dager er greit – og nå er jeg på vei opp. Ingen influensa ihvertfall!!

Så da vil jeg bare takke alle trofaste følgere inntil videre – men følg meg når den nye bloggen/hjemmesiden er klar. Der vil jeg gjerne fortsette med dialogen til alle dere der ute.

Og dersom noen lurer på bedriften her så legger jeg linken ut til en liten filmsnutt  – kos dere!!

http://www.youtube.com/watch?v=8weBabOQfJ4

Ha en flott dag!!