Nyttårsforsetter? Skeptisk!!

Arbeidsplassen 60 % av tiden min er for tiden i en flott barnehage (helt objektivt selvfølgelig) med meget gode oppegående medarbeidere. Vi har hatt en fantastisk arbeidsøkt rundt ganske heftige teorier om kommunikasjon – de har også vært «nødt» til å begynne å åpne øynene for innholdet i NLP(google: Hva er NLP).

Med oppegående medarbeidere følger der gjerne med noen ærlige tilbakemeldinger. Til alle ledere rundt omkring – DYRK en åpenhet på arbeidsplassen – som leder kan du få gratis konsulent tjenester. En av mine tilbakemeldinger var at jeg må være forsiktig med å snakke slik at jeg presenterer sannheter – andre kan faktisk ha andre meninger. Det betyr ikke at jeg forandrer helt stil- jeg er i overkant engasjert i det jeg foredrar om – jeg skal bare lytte litt ekstra godt og tenke litt gjennom hvordan jeg formulerer meg. Gode tips som gjør at en alltid er i utvikling….men det var ikke dette jeg egentlig skulle snakke om!!

Så nå presiserer jeg at jeg ikke serverer noen sannheter og at ingen på noen som helst måte må oppfatte mine videre skriverier som en sannhet. Dette er helt og holdent mitt og min sannhet….ok Marit og Monica:):)

Så over til nyttårsforsettene…beklager folkens – jeg har liten tro på store, omveltende endringer pga noen kjappe ønsker som skal iverksettes ett minutt over midnatt. Det er selvsagt tuftet på egne erfaringer – men også endel observasjoner rundt meg. Jeg tror slike forsetter er med på å opprette sannheter hos en selv, sannheter som: Der mislyktes jeg IGJEN – med spesielt trykk på IGJEN. Det blir som å lasse på noen lag med burde-byrder – slike byrder som vi egentlig skulle vært litt flinkere til å børste vekk fra skuldrene våre.

Derimot tror jeg at folk kan gjøre store, dramatiske endringer i livet sitt dersom det er forankret helt og holdent i en selv. Jeg må være mentalt innstilt og forberedt, jeg må være villig til å gi avkall på noe i tiden frem til målet er nådd og målet må være mitt – ikke andres mål. Mange av oss går rundt og tror vi eier målet vårt – i virkeligheten er vi kanskje helt fornøyd, men vi tror vi må endre på noe. Endringer skjer også bedre dersom jeg setter meg små delmål. Det er umulig å spise en elefant i ett jafs- men deles elefanten opp i tusenvis av biter er det mulig!

Jeg tror også på lystbetonte forsetter – nettopp fordi vi gir positive direktiver til hjernen. Hjernen oppfatter alt vi KAN gjøre  – istedet for å si alt vi IKKE KAN gjøre. Jeg opplevde en gang en venn som kan mye om kosthold si noe som har lagret seg hos meg- han sa: Du skal ikke la være å spise det som er godt – du skal bare spise mer av det som er sunt! Spis mer av frukt og grønt, korn som holder lenge i kroppen. Det kunne jeg leve med. På mine utallige slankekurs fikk jeg et godt råd til som jeg har lagret- pass på hva du legger i handlekurven – det som kommer i kurven går rett inn i deg!! Så istedet for voldsomme greier om hva jeg IKKE kan spise fokuserer jeg på å spise mer sundt og pass på hva som går i kurven. Jeg er ikke supertynn(ha ha) men jeg trives med meg selv!

Mine forsetter, dersom jeg skal kalle dem det er :

1. Fortsette de gode samtalene med min mann

2. Fortsette med god rødvin

3. Fortsette treningen min – på det nivået som fungerer for meg

4. Fortsette å være nysgjerrig og undrende og være i utvikling

5. Søke humor og begeistring

Jeg har en pekefinger til meg selv – jeg må forsette å fokusere energien. Og den ene pekefingeren min har jeg satt opp noen små delmål.

Riktig godt nytt år til dere alle – senk skuldrene, pust dypt i magen og lek mer!! Du må ikke gjøre alt alltid!!

På (opp)tur:):)

Landet på Sola mandag 28.oktober etter en 5 dagers opptur til New York. Trodde jeg skulle huske mer av denne byen – tross alt var jeg der i 1992:) Vi fikk en følelse av storby allerede på Gardermoen – der fikk vi vite at selveste Lillyhammer Steven skulle være på samme fly……men vi var da ikke på businessclass – bortsett fra en av oss da!!

Jeg har altså vært så heldig å bli invitert av en tidligere kollega av meg til denne turen og 8 andre damer har inkludert meg som om jeg skulle ha kjent dem i årevis. Ingen av dem var akkurat festbremsere og jeg fikk en opptur hvor lattermusklene har fått trent seg – samtidig med beina. For vi har gått og gått og gått….

Med sine 8,4 millioner innbyggere(hvorav 1,6 mill på Manhatten) blir byen et symbol på en sammenblanding av utrolig mange kulturer og Manhatten gjenspeiles av det med sitt Little Italy, China town, Harlem og little Ukraine. Manhattan lever opp til hva navnet betyr – «kupert øy» eller » sted for beruselse». Med bare 5 dager til rådighet er det begrenset hva en får med seg – men å rusle(hvis du får det til) langs Broadway er en opplevelse. Hele Boadway strekker seg over nesten 30 km!!  New York betsår av fem bydeler: Manhatten, Bronx, Queens, Staten Island og Brooklyn. Til informasjon er Broadway opprinelig indianertråkk/stier – jeg lærte jo noe på den guideturen:)

Hele Manhattan er 21,5 km lang og 3,2 km bred – og på langs er den ikke mer enn en halvmaraton:):)

Hele turen var glimrende lagt opp – med en hel dag på outlet senter en times tid fra New York, båtur slik at vi fikk se byen fra sjøsiden, spasering fra ground zero og oppover Broadway, musical Rock og the ages, bussturer, koselige måltider. Takk til dere som planla turen – jeg er blitt inspirert til å lese mer om NY og jeg har lyst til å dra dit en gang til. Dette har vært en skikkelig opptur og en (tro det eller ei) skikkelig batteriopplading.

Takk damer – vi gikk over NY både med og uten støttestrømper:):)

Å finne roen når det går litt fort i svingene……

Det har vært fem nydelige, deilige dager i vakre og naturskjønne Beiarn. Jeg er så heldig å være gift med en fra denne naturperlen av en   plass. Med fjell som strekker seg fra fjorden og høyt mot himmelen. Hvor luften er krystallklar og skarp, hvor vi kunne nyte stillheten,hvor turene på fjellet var en vitamininnsprøyting – hver eneste tur!

Med denne utsikten kommer tankene stille en etter en……og dessuten fikk andre tanker bare fly sin vei, eller bare kastet ned i juvene.  Det er storslått utsikt – ser mot Lurfjell og Børvasstind. Vi har allerede planlagt flere turer her oppe  – mange turer som bare MÅ tas.

Så var det jo kjekt å kjenne at kroppen fungerte – selv om pusten rev i lungene, var det deilig når vi nådde toppen.

Det er godt å få noen pustestopp innimellom. Vel tilbake i Stavanger ventet Begeistringen. Dersom jeg lurte på om jeg skulle klare å fylle opp alle dagene – så fikk jeg det svaret nå!! Ja – dagene er velfylte – og jeg har klart å fylle dem stort sett bare med begeistring. I mitt «tidligere» liv var det også mye «utenomarbeid» som fulgte med. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg velger fra øverste hylle. Det er stort sett fulle «ordrebøker» et godt år fremover. Og det passer meg utmerket – så får jeg se hva årene etter det skal fylles med. Mitt fokus SKAL ligge på Begeistring – og da tror jeg arbeidet kommer.

Jeg føler meg utrolig heldig som får muligheten til å gjøre disse tingene som jeg brenner utrolig for – at jeg i tillegg tjener penger på dette er jo som en bonus å regne. For meg har det vært viktigst å finne ut av hva som fyller på i mitt liv og dedikere arbeidsinnsatsen min til det – at der kommer penger inn på konto som en følge av dette har jeg tatt som en selvfølge. Og jeg kjenner at det har vært det rette fokus for meg – ikke først og fremst på penger.

Inn på sidelinjen datt der et nytt langtids oppdrag som businesscoach. Dette blir spennende tider og jeg skal huske på å puste dypt og inderlig ned i magen. Aldri undervurder et skikkelig «magadrag» med pusten. Den får deg til å fokusere på her-og-nå tilværelsen.

Til slutt vil jeg viderebringe fra en ukjent: Gode nyheter det siste døgnet!

«Planeten fortsatte å kretse rundt sin akse som vanlig, med det resultat at solen stod opp overalt på Jorden. Milliarder av fugler sang og et uendelig antall blomster blomstret. Jorda ble velsignet med hundretusener helt nye, vidunderlige menneskebarn. Intelligente, kjærlige og svært modige handlinger ble utført på planeten hvert sekund. Millioner av mennesker avsto fra å si eller gjøre noe vondt. Hundretusentalls nye, virkelig bra ideer ble klekket ut. Milliarder av mennesker lo, lærte noe nytt, berørte hverandre med ømhet, elsket livet og nektet å gi opp».

En flott nyhet å ta med seg??

Så det var den hissige typen………..hva nå!

Det har vært en over gjennomsnittet heftig sommer og start på høsten. Og det er godt at det har gått etappevis som et intervall løp – med små spurter og litt roligere innimellom. I juli fikk mannen min kreft, og med beskjed om at den var godt kapslet inn, og skulle fjernes ved et inngrep. Det skjedde relativt fort – i starten på august. Og vi har vært positive og tenkt at spredning ikke var et tema så godt innekapslet som den var. Jeg har brukt NLS (Når Livet Suger….) og vi har jobbet med å leve livet her og nå  – forøvrig kan det anbefales – det gjør hverdagen morsommere.

Denne listen har jeg presentert før og vil også få presisere at vi har ulike måter å takle sorg og hendelser på – dette er vår måte. Det gir oss ingenting å grave oss ned i spekulasjoner på hva som kan skje – før det eventuellt skjer. Men onsdag 11.09 fikk vi en ny beskjed – dette var en T3 kreft, som da betyr en hissig variant av utysket. Det betyr at den kan spre seg – så hva nå?? Første følelsen som melder seg er den absolutte følelsen av tap av kontroll. Dette har min kjære venn Stein Moen – ved Soscon –  hatt både A og B kurs med alle mine tidligere ansatte. I krisesituasjoner er det gjerne ikke selve hendelsen som er det verste – men tapet av kontrollen. Som om grunnen under en bare forsvinner. Hvordan få kontrollen tilbake? Det høres så enkelt ut – det er det ikke. Vi har valgt å fokusere på det vi kan gjøre.

Nå har vi vært gjennom noen sjokk, og det neste er å få ut og opp på overflaten all frustrasjon og sinne som bygger seg opp. Det er normalt å bli sint i en slik situasjon, det er normalt å bli rasende forbannet og det er viktig å få det ut. Og jeg vil røpe for dere hvordan han får det ut og jeg applauderer og ler litt og…..han som er tålmodig og rolig i de aller fleste situasjoner har begynt å kjefte opp lusekjørere, de som ikke bruker blinklys og folk som ikke skjønner noe om rundkjøringer. Det gikk noen dager før jeg skjønte hva som skjedde – så nå ler vi og kjefter sammen. Det er noe av det lureste han kunne gjort – han får kanalisert sinnet ut.

Men hva med hverdagen? Vi merker at hverdagens små hendelser betyr mye, å skynde seg så fryktelig betyr ikke så mye – hva er de vi skynder oss til? Å tilbringe tid sammen betyr mye, å reise har alltid vært kjekt – det blir det sikkert mer av. Jeg ser hvordan han jobber med å ta kontrollen i hverdagen ved stadig å stille seg spørsmålet: Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Så tar han et og et område tilbake og det gjør noe med han. Men han kan ikke styre følelseslivet sitt hele tiden, så det går selvsagt litt opp og litt ned igjen.

Min måte å ta kontroll på er å innhente informasjon. Hva er dette egentlig? Hvor mange i Norge har dette? Hvordan er prognosen med denne type kreft? Er der andre plasser de vet mer om dette enn i Norge? Og på denne måten er jo jeg litt opptatt da med å finne informasjonen – om det hjelper min mann er jeg usikker på, men det hjelper meg. Når slike situasjoner rammer oss har vi mange muligheter for valg. Jeg kunne for eksempel prøvd å finne ut – hvorfor?? Dette uendelig tåpelige spørsmål som om der er noe utenfor oss som fordeler litt ulykke her og der etter hvordan en har valgt å leve livet!! Glem det – vi tror ikke på en slik syk «rettferdighetstanke».

Jeg vil heller nevne hva Parrado skriver i sin bok Jeg lever. Han og mange av hans lagkamerater var nemlig inne på den tanken og har egentlig tenkt det ferdig for meg. Han sier at dersom en klamrer seg fast til sorgen, sinnet, bitterheten, «det var ikke slik jeg skulle ha det i livet» – tanker, har du ingen mulighet til å nyte livet – til å se fremover. Selv har han – etter tragedien – forsøkt å leve livet med små gleder og han et råd til oss alle: Pust. Pust igjen. For hvert åndedrag lever du. Nyt å være til. Lev hvert øyeblikk. Sløs ikke bort et eneste åndedrag. Boken kan anbefales på det sterkeste til alle.

Uansett hva som skjer – skal ikke vi utsette å leve idag. Men jeg vet også om noen kjekke ting som skal skje frem i tid – men det vet ikke han.

Ha en fin mandag!

Når livet suger – listen…….

Ok livet suger litt akkurat nå….sommeren ble ikke slik vi hadde planlagt, istedet går vi litt halvnervøse og tripper i venteiden mellom beskjeden og tiden da ting endelig skal begynne å skje. Vi skulle kjøre nordover, kose oss med fjellturer, hilse på venner og slekt. Nå ble det altså ikke det……..og jeg får i fulle monn prøve ut mine egne råd til andre i lignende situasjoner. Skal det jeg tror på og snakker om være troverdig så må det jo virke for meg også. Når verden ser slik ut (se bildet) er det lett å bli dratt med i dragsuget av mørke, sinte tanker.

Og i slike dragsug er det lett og bli forbannet – forbannet og fortvilet. Det er lett å havne i den hvorfor-kverna. Hvorfor ditt og datt – og hadde bare legene, sykehuset (flere å skylde på?) gjort mer……….Det er da jeg kan teste meg selv – og dette kan virke kynisk, men det handler faktisk om hvilke valg jeg tar. Jeg kan velge å ligge der i bunnen av bølgedalen og banne og sprelle med beina, hyle og skrike – eller jeg kan velge å bruke noen gode verktøy jeg har fått på veien. Selvfølgelig skal jeg både hyle og skrike litt eller bekymre meg – det går jo ikke en dag uten, men la det være en liten del av hverdagen.

Livet har lært meg at det er viktig å leve hver dag – og en annen klok dame Gry Sinding ga meg ideen til en punkt liste når katastrofene var et faktum. Jeg har alltid fungert etter en slik liste på jobb – men å få den skrevet ned, hengt på veggen slik at du ser den, eller ha den på telefonen – gjør at den kan bli en mal i livet generelt. Samtidig tar den vare på mitt behov for galgenhumor.

Å ta et bevisst valg krever energi – men da er energien fokusert ihvertfall. Så vi er ved godt mot – jeg er ikke lege, og vi er ihvertfall ikke interessert i å grave oss ned i elendigheten. Her kommer min 10-punktsliste «Når livet suger»

Ha en fin søndag og kom gjerne med kommentarer og andre verktøy som fungerer for dere!!

Om livet……

I fjor på Pulpit2012 fikk jeg oppleve Nando Parrado og hans forferdelige historie om flykrasjet i Andesfjellene. Utrolige lidelser, usikkerheten i isødet – forlatt til seg selv, fortvilelse over at ingen søkte etter dem, helt uforberedt i kulden og etterhvert på søken etter det store HVORFOR spørsmålet. Boken «Jeg lever» omhandler de mest fortvilende skildringer på mennesker som krysser sine egne grenser gang på gang. Men boken har også utrolige skildringer om kameratskap og samhold, om personlige samtaler dem imellom om hvordan de gjennom rugby treningen og gjennom den gode lagånden viser enorm omsorg og kjærlighet til hverandre. Av 45 overlever 16.

Den mest interssante delen synes jeg likevel er å lese om livet etterpå – hvordan kom Parrado seg videre? Hvilke refleksjoner rundt livet gjorde han seg? Hva valgte han å gjøre når mor, søster og en mengde gode kamerater døde der oppe på fjellet? Parrado skriver etter å ha kommet ned fra fjellet: «Men det var mer enn bare livet vi var skjenket, for hver og en av oss kom ned fra fjellet med en ny måte å tenke på, større innsikt i styrken som ligger i menneskesjelen, og en dyp forståelse av hvilket under det er – for oss, for hvem som helst – å være i live.» Han sier at det viktigste for han var å komme videre i livet.

Lenge ville ikke Parrado foredra om dette – og det manglet ikke på spørsmål. Den interessante erfaringen hans er at mange har opplevd sitt eget lille «Andesfjell krasj» – de har mistet en sønn, en far, en mor, fått kreft, mistet hus etc etc. Heldigvis har han fortalt sin historie til tusenvis av mennesker. Det Parrado sier er at ved å klamre seg fast til sorgen, sinnet, bitterheten, det var ikke slik jeg skulle ha det i livet  – tanker, har du ingen mulighet til å nyte livet – til å se fremover. Han har forsøkt å leve livet sitt ved å fylle livet med små gleder og han har et råd til oss alle: » Pust. Pust igjen. For hvert åndedrag lever du. Nyt å være til. Lev hvert øyeblikk. Sløs ikke bort et eneste åndedrag». Han sier ikke at vi skal glemme – men lev nå og fremover!!

Først nå har jeg fått lest den og den setter virkelig ting i perspektiv.

Ventetid………

Ventetid – det ordet har alltid vært forbundet med glede hos meg….ventetid før jul, før ferien, før bursdag, før det gode været kommer …..før alle sånne kjekke ting. Nå har imidlertid ventetid fått en ny dimensjon…ventetid på gode eller dårlige nyheter. Ventetid er uansett ventetid og forbundet med følelser, ulidelig spenning og berg-og-dalbane følelese i magen.

Akkurat nå kunne vi vært foruten denne følelsen…ordet svulst eller kreft vekker ingen gode følelser noen plass. Det er som å oppholde seg i et vakum…i tillegg må slike trivielle ting som avbestilling av fly og bil gjøres og spørsmål må svares på fra både SAS og forsikringsselskapet. «Var dette planlagt», spurte SAS………ehhh hva svarer man på slikt?? Med galgenhumor svarer min kjære mann: Ja jeg har egentlig gjort alt jeg kunne for å få dette til, pøst på med whisky og sigarer……..kjære dere SAS det er lov å tenke før en snakker!

Da er det en lykke å se at forsikringen holder det de lover. Det gjør ikke ventetiden bedre – bare en ting som går lettere. Det er i slike situasjoner en får prøvd sine egne uttalelser som : Det du ikke kan gjøre noe med må du bare la gå……..ja det er lettere sagt enn gjort – allikevel er det sant. Vi tviholder på galgenhumor, positive opplevelser og prøver å la det gli videre det som vi ikke kan gjøre noe med. Det blir viktigere å fokusere på det vi kan gjøre noe med – som f eks valg av humør, valg av hva vi sier til oss selv, morsom svartmaling med gode venner.

Det som skjer – det skjer. Det er hva vi velger å gjøre med og i ventetiden som betyr noe.

Hvordan bli en bedre leder?

Ukeavisen Ledelse, BI magasinet, Personal og Ledelse og enda flere skriver mye om 10 gode råd eller 5 gode råd for å bli bedre ledere etc. Jeg har egentlig vært ganske klar på å ikke gå i den gi-råd-fellen. Men så er det noe med engasjementet da – så bær over med meg her!! Selv mener jeg at veien til å bli en god leder starter i en helt annen ende. For meg starter den med at hver og en som ønsker å lede andre mennesker må stille seg det enkle spørsmål: Hvorfor? Hvorfor bli leder og lede andre mennesker? Hva vil jeg? Hva er drivkraften? Hva er ledestjernen i dette?

Kanskje en bør unngå hvorfor – spørsmål, men når jeg trer inn i en lederstilling så blir noen av disse spørsmålene viktige å avklare.  Hva ligger i å være leder? Mange tror nok at det er nok å være sjef – da bestemmer JEG! Sorry da har du tapt – tillit er ikke noe du har krav på – det er noe som må fortjenes. Å være autoritær er noe helt annet enn å være en autoritet! Mine suksess kriterier er erfaringsbasert, og de gjennomsyrer arbeidet mitt. Hvordan ledere ønsker å lage sine suksesskriterier vil variere – men de må være der. Hva er det som funker – få det ned!! Paradokset i noen bedrifter er at de gjør mer av det som ikke fungerer.

* Eierskap

* Danning og utdanning

* Humor og galskap

* Medansvar

* Tro på det du gjør

I arbeidslivet har jeg blitt inspirert og fasinert av ledere som har latt seg begeistre av og i jobben. Disse lederne som har en genuin kjærlighet til livet og til arbeidet sitt, som ikke tar seg selv så høytidelig, som ler mye, som gjør feil, som kan spørre om råd, som reflekterer mer enn å gi fasitsvar og som ser fremover. Alle andre kvalifikasjoner må selvsagt være på plass, men hvilke egenskaper har egentlig disse lederne som både får det til og har det gøy?

De setter sine ansatte i sentrum – de investerer i sine ansatte – de tillater dem å ha det gøy på jobben. Samtidig er de målrettet og gjør mange av disse punktene under helt intuitivt – fordi dette er drivkraften hos dem. Så her kommer mine 10 ledelsesråd basert på uttallige artikler – nei det ble bare fem:

Se dine ansatte – bli sett – innvolver dine ansatte – fokuser på gode prosesser – choose your attitude!

Alt dette andre med å sette mål, levere det du lover, delegere ansvar, sette sammen gode team, fokuser på det viktigste, utarbeid gode handlingsplaner etc etc  – det følger jo med lederjobben!!

Når alt dette er sagt og alle disse punktene er ramset opp så er det helt klart at alle ansatte har et ansvar – jeg er klokketro mot uttalelsen til Franck Beck: Det er meg det kommer an på!!

Ha en strålendes uke!!

Hvordan yte mer med mindre stress?

«Jeg er en enkel person som tenker enkelt og er opptatt av å gjøre ting enkelt». For mange år tilbake hadde jeg en sjef som uttalte akkurat denne setningen og den har brent seg inn i ryggraden min. I tillegg var dette en sjef som til de grader lyktes i jobben sin, hun fikk de ansatte til å trives, folk var på jobb, de var kreative og kom med mange ideer  – ikke alle ble satt ut i livet – men de bidrog. Det som virker positivt for meg – virker stort sett positivt for andre, sa hun. Jeg husker jeg protesterte litt på dette og ba henne utdype det. Eksemplene hennes var enkle: Jeg liker å diskutere og få komme med mine forslag, jeg liker å være med og bestemme, jeg hater å få tredd saker ned over hodet mitt – så jeg regner med at det gjelder andre også.

Jeg tror mye av dette handler om å finne ut av hvem vi er og hva vi vil gjøre med livet vårt. Å gjøre ting enkelt betyr ikke å gjøre ting lett! Tvertimot kan det enkle føre til hardt arbeid med seg selv – fordi det fører til handling. For andre gang leser jeg boken til Cecilie Skog:»Antarktis – 71 dager, 1800 kilometer og en million tanker». En fantastisk reise hun foretar for å finne tilbake til kjærligheten til naturen og for å sorterer tanker og følelser. Tanken hennes var enkel – hun måtte reise, turen var vanskelig og full av både smerte og glede. Men hun har lært meg noe om drømmer – man skal ikke snike seg etter dem, man skal kaset seg etter dem og gripe dem med begge hendene. Hva er så vitsen med slike reiser, både en indre og en ytre reise? Cecilie svarer med motspørsmål – hva er vitsen med å trene, danse, tjene penger man egentlig ikke trenger, bygge større hus enn man trenger????

Svaret Cecilie sitter på er – det gir mening! For meg er dette livet, sier hun. Hun beskriver dagene som tungt, slitsomt, vakkert,lett – men hun vet hvorfor hun er der. Samtidig var de flinke til å oppmuntre hverandre og bruke humor. Så det går an å bruke humor selv når man bare er to på «jobb». I tillegg brukte Cecilie mål på en annen måte – det var et delmål å komme til Sydpolen – hovedmålet var å være i prosessen. Det er en annerledes måte å tenke mål på – hvis målet mitt bare var å komme til Sydpolen ville jeg bare lengtet etter å komme frem, sier hun i boken. Da ville jeg gå glipp av alle inntrykkene hver eneste dag, det vakre lyset, diamantskinnet i skavlene, de gode lange samtalene med Ryan. Er livet vårt bare en endeløs samling av dager – eller binder vi noen opplevelser til hver dag?

Jeg tror absolutt denne måten å tenke på har noe for seg. Tenk om flere kan se på livet sitt som et prosjekt, som en prosess – hvor hver eneste dag står for seg selv med nye opplevelser, ny læring, nye inntrykk – kanskje går aktiviteten opp, men hvilepulsen ned og vi unngår noe av det negative stresset vi har rundt oss. Jeg må ville turen, sier Cecilie. Kan vi omforme det til å si at vi må ville livet??

Jeg anbefaler boken hennes på det sterkeste!! Cecilie har kledd seg naken for sine tanker. Boken er vakre tanker og savnet etter Rolf.

Hvorfor er det viktig å ha det gøy på jobben?

Jeg trenger ikke å være rakettforsker for å påstå at de fleste medarbeidere trives bedre på jobb når de har det gøy. Og det gir en toveis virkning – når medarbeidere trives, har begeistring på arbeid så skaper det også begeistring hos ledelsen og helt inn i styret!!

Vi har det som regel gøy med venner og på fest – men aksepten for å dra med seg humor og begeistring inn i jobben er ikke like stor. Ofte hører jeg: Nå må vi jobbe! Vi må ikke glemme at vi er på jobb! Nå må vi være litt seriøse her! Hvordan kan vi glemme at vi er på jobb – vi er der jo 8 timer eller kanskje mer. Og da mener jeg: Hvorfor ikke ha det gøy i tillegg? Dessverre er det fremdeles ledere og styrer som ikke ser sammenhengen mellom det å ha det gøy og gode resultater for bedriften. Galgenhumor brukes ofte for å vri fokus fra det ubehagelige til det morsomme. Mange skriver om hvorfor det er viktig å ha det gøy på jobben – jeg skal referere til hva Melhus skriver om hvorfor dette er så viktig(fra boken Sykt bra!)

Han mener at humor har lav status i arbeidslivet – her er et par årsaker til hvorfor vi må ha mer humor på arbeidsplassen:

Humor styrker ledelse.

«Den som mangler sans for humor, har et alvorlig problem og bør ikke gis ansvar for andre mennesker. Som leder uten humor rammer du ikke bare deg selv, men også alle andre som må forholde seg til deg på jobben», Sven Svebak. Humor styrker gruppesamarbeidet, styrker det sosiale miljøet og kan øke viljen til endring. Tenk over at ordet ledelse kan deles inn i Le-Del-Se.

Humor reduserer stress.

Mange bedrifter lever under enorme tidspress og endringsprosesser. Her kan galgenhumor og begeistring være stressreduserende og faktisk nyttig. Til og med den kjente psykoanalysens far Freud har skrevet mye om humor og påpeker at humor er en ferdighet som hjelper oss til å mestre stress, frustrasjon og andre daglige problemer. Humor trer frem som en reddende engel når livet blir for tøft.

Humor handler ikke om å bli verdensmester i å fortelle vitser eller å le mest. Det handler om å finne de små lyspunktene i hverdagen, å se det positive i det som skjer selv i de vanskeligste situasjoner. Det handler mye om valg – eller som de sier i filmen Fish – choose your attitude!! Jeg sier ikke at alt i arbeidslivet kan løses med en latter – klart at det grunnleggende må være på plass. Rutiner, økonomi, ansvarsområder etc. Når det snakkes om humor vil jeg også understreke at jeg snakker om den sunne humoren – ikke sarkasme, uthenging etc.

Jeg vil presentere Melhus sin sjekkliste for humor på arbeidsplassen – dette er spørsmål du kan stille deg selv på jobb:

* Er det mye lekenhet og latter i hverdagen?

* Gleder vi hverandre?

* Takles motgang med aggresjon eller galgenhumor?

* Bruker vi humor i kreativitet og utviklingsarbeid?

* Praktiserer vi sunn eller usunn humor?

For mitt vedkommende skal vi denne helgen til årets hotteste event hos gode venner som renner over av smittsomt humør og som tar seg det arbeidet å lage en event som vi husker, som vi ler av om vinteren og som vi så inderlig gleder oss til hver vår. De stiller sitt hus og sin eiendom og sin gjestfrihet og deler av sitt humoroverskudd og hjertevarme. Bare å være i nærheten av dere  – Kay og Therese – gir oss en dobbeldose av vitaminer og vitapro.

Therese og Kay – dere gir oss så ufattelig mye glede og begeistring. Takk !!