«Det handler om mine valg»……

Det handler om mine valg.……mitt nye kurs har fått den tittelen. Jeg lanserte kurs under navnet: Det er meg det kommer an på. Men den tittelen var tatt på en bok – derfor ny tittel. Kurset kan tilpasses og justeres etter hvilken type bedrift det skulle gjelde, men essensen er den samme – det handler om mine valg. Nei….vil noen si, jeg har ikke valgt hverken det ene eller det andre. Da vil jeg si – det er også et valg. Mange tror de ikke velger når de «sitter på gjerdet» og bare betrakter hva som skjer, bare er passiv i diskusjonene, ikke tar parti, ikke mener noe……men beklager folkens, det er også et valg.  

Som leder tror jeg det er veldig viktig at du har reflektert noe over hva du vil med   lederjobben, hva vil du oppnå, hvilken retning vil du gå, hvilken leder vil du være sammen med dine ansatte….hva er det som driver deg i jobben? Tina Turner synger i en sang: What you get is what you see». Ser du bare vanskelige medarbeidere rundt deg – så får du kanskje bare det, ser du muligheter, utvikling og humor – så får du det. Dette er et viktig element i LØFT – løsningsfokusert tilnærmingsmetode. Det du gir fokus og plass – blir forstørret.

Allerede her detter du kanskje av – for det er jo ikke SÅ lett!! Her er jeg både enig og uenig med deg. Enig fordi ingenting kommer lett uten trening. Og i treningsfasen må du jobbe, legge tilrette for gode rutiner, slite, svette, justere på programmet etc. Uenig fordi det etterhvert blir enklere nettopp fordi det du gir plass og fokus vil øke, og etterhvert vil du se flere muligheter enn begrensninger.

I tillegg trener du selvsagt på hva du sier til deg selv 🙂 Du trener på å si til deg selv at dette går bra, dette går veien, det er lov å snuble litt underveis – men da reiser du deg bare igjen. I tillegg passer du deg skikkelig for å bli «høy på deg selv». På PBL (Private Barnehagers Landsforbund) sin lederkonferanse hadde Steinar Bjartveit et foredrag om lederes triumfer og fall med Julius Cæsar. Og det kan sikkert føres helt frem i vår tid. Gode ledere gjør det utrolig bra, trener godt, men på et eller annet tidspunkt blir de så utrolig høy på seg selv, de ser bare sin egen fortreffelighet, hvor dyktig de er………..da er det viktig å ta en time-out og sette nye mål sammen med sine ansatte.

Steinar Bjartveit – en fantastisk historieforteller og foreleser.

Altså oppsummert har jeg nå sagt:

1. Ledere må ha et bevisst forhold til seg selv og hva de vil med lederrollen.

2. Det du gir fokus og plass vil forstørres.

3. Aksepter at ledelse må trenes på for å bli bedre – som alt annet du vil bli god på.

4. Merker du at du begynner å bli «høy på deg selv» – ta en time-out.

Så må jeg bare føye til nesten det viktigste – ha det gøy. Livet idag er ikke noen generalprøve på det hinsidige – livet må leves nå!!

Sitter og nyter en kopp kaffe på kontoret. Nye planer skal legges og et nytt spennede møte med ny kunde idag planlegges. Kjenner at alle kursene mine har fått en skikkelig plattform å stå på: Det handler om mine valg! 

Så det var den hissige typen………..hva nå!

Det har vært en over gjennomsnittet heftig sommer og start på høsten. Og det er godt at det har gått etappevis som et intervall løp – med små spurter og litt roligere innimellom. I juli fikk mannen min kreft, og med beskjed om at den var godt kapslet inn, og skulle fjernes ved et inngrep. Det skjedde relativt fort – i starten på august. Og vi har vært positive og tenkt at spredning ikke var et tema så godt innekapslet som den var. Jeg har brukt NLS (Når Livet Suger….) og vi har jobbet med å leve livet her og nå  – forøvrig kan det anbefales – det gjør hverdagen morsommere.

Denne listen har jeg presentert før og vil også få presisere at vi har ulike måter å takle sorg og hendelser på – dette er vår måte. Det gir oss ingenting å grave oss ned i spekulasjoner på hva som kan skje – før det eventuellt skjer. Men onsdag 11.09 fikk vi en ny beskjed – dette var en T3 kreft, som da betyr en hissig variant av utysket. Det betyr at den kan spre seg – så hva nå?? Første følelsen som melder seg er den absolutte følelsen av tap av kontroll. Dette har min kjære venn Stein Moen – ved Soscon –  hatt både A og B kurs med alle mine tidligere ansatte. I krisesituasjoner er det gjerne ikke selve hendelsen som er det verste – men tapet av kontrollen. Som om grunnen under en bare forsvinner. Hvordan få kontrollen tilbake? Det høres så enkelt ut – det er det ikke. Vi har valgt å fokusere på det vi kan gjøre.

Nå har vi vært gjennom noen sjokk, og det neste er å få ut og opp på overflaten all frustrasjon og sinne som bygger seg opp. Det er normalt å bli sint i en slik situasjon, det er normalt å bli rasende forbannet og det er viktig å få det ut. Og jeg vil røpe for dere hvordan han får det ut og jeg applauderer og ler litt og…..han som er tålmodig og rolig i de aller fleste situasjoner har begynt å kjefte opp lusekjørere, de som ikke bruker blinklys og folk som ikke skjønner noe om rundkjøringer. Det gikk noen dager før jeg skjønte hva som skjedde – så nå ler vi og kjefter sammen. Det er noe av det lureste han kunne gjort – han får kanalisert sinnet ut.

Men hva med hverdagen? Vi merker at hverdagens små hendelser betyr mye, å skynde seg så fryktelig betyr ikke så mye – hva er de vi skynder oss til? Å tilbringe tid sammen betyr mye, å reise har alltid vært kjekt – det blir det sikkert mer av. Jeg ser hvordan han jobber med å ta kontrollen i hverdagen ved stadig å stille seg spørsmålet: Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Så tar han et og et område tilbake og det gjør noe med han. Men han kan ikke styre følelseslivet sitt hele tiden, så det går selvsagt litt opp og litt ned igjen.

Min måte å ta kontroll på er å innhente informasjon. Hva er dette egentlig? Hvor mange i Norge har dette? Hvordan er prognosen med denne type kreft? Er der andre plasser de vet mer om dette enn i Norge? Og på denne måten er jo jeg litt opptatt da med å finne informasjonen – om det hjelper min mann er jeg usikker på, men det hjelper meg. Når slike situasjoner rammer oss har vi mange muligheter for valg. Jeg kunne for eksempel prøvd å finne ut – hvorfor?? Dette uendelig tåpelige spørsmål som om der er noe utenfor oss som fordeler litt ulykke her og der etter hvordan en har valgt å leve livet!! Glem det – vi tror ikke på en slik syk «rettferdighetstanke».

Jeg vil heller nevne hva Parrado skriver i sin bok Jeg lever. Han og mange av hans lagkamerater var nemlig inne på den tanken og har egentlig tenkt det ferdig for meg. Han sier at dersom en klamrer seg fast til sorgen, sinnet, bitterheten, «det var ikke slik jeg skulle ha det i livet» – tanker, har du ingen mulighet til å nyte livet – til å se fremover. Selv har han – etter tragedien – forsøkt å leve livet med små gleder og han et råd til oss alle: Pust. Pust igjen. For hvert åndedrag lever du. Nyt å være til. Lev hvert øyeblikk. Sløs ikke bort et eneste åndedrag. Boken kan anbefales på det sterkeste til alle.

Uansett hva som skjer – skal ikke vi utsette å leve idag. Men jeg vet også om noen kjekke ting som skal skje frem i tid – men det vet ikke han.

Ha en fin mandag!

De spennende «første gang» kursene……

Onsdag var D-dagen for mitt første kurs for en så stor forsamling. Vi ble mellom 105 og 110!! Jeg skal være så ærlig at jeg hadde endel sommerfugler i magen – og de var ikke små heller. Forberedelsene hadde vært mange og lange – og på et tidspunkt måtte jeg si til meg selv: Godt nok er godt nok. Nå må du prøve dette ut og ta kritikken etterpå. Det er slik jeg lærer.

Det letteste hadde vært å stå foran med 35 powerpoint ark og forelest i 3 timer – men hadde noen lært noe da? Nei det tror jeg ikke. Og det hadde vært dønn kjedelig. Jeg tror inderlig sterkt på en dialog mellom deltakere selv og deltakerne og kursholder. Jeg tror på korte teoretiske innlegg- gjerne med en visuell modell(jeg elsker modeller:)) – så må de som er deltagere summe litt to og to, gjerne jobbe en blanding av individuelt og i grupper.

Slik så det ut i starten – men med god hjelp fra alle i salen fikk vi en deilig uorden i rekkene etterhvert. Da lever det mer!

Jeg må ha gjort noe rett – for maken til engasjement hos deltakerne skal en lete lenge etter. Det var en liten stund nesten umulig å få dem inn etter gruppearbeid. Og her snakker vi kveldskurs etter en lang arbeidsdag!! Det er bare til å bøye seg i støvet for disse herlige menneskene. Nå skal jeg igang å etterspørre hva som var bra og hva jeg kan jobbe mer med. Men å jobbe med slike store grupper ga virkelig mersmak – for det er fullt mulig å få mye læring i dette arbeidet. De første tilbakemeldingene var herlige – jeg suger det til meg!!

Dette var 5 bedrifter som fikk personlige kommentar fra sine ansatte med seg tilbake til arbeidsplassen. Notatene de tar med seg gir grunnlag for mange års arbeid. Det må bare sorteres litt og så må de bestemme seg for hvor det skal begynnes. Kurset ble organisert som et personalmøte slik jeg ville holdt et – og slik jeg vet det har fungert for oss.

Etter en liten stund på sofaen samme kveld var jeg igang med ny tittel på dette kurset. Jeg brukte «Det er meg det kommer an på» – men den tittelen har allerede Frank Beck på sin flotte og engasjerende bok. Å finne ny tittel er ikke enkelt – men det skal handle om noe om å ta ledelsen i eget liv – for det er det dette handler om. Muligheten for å ta egne valg – muligheten til å ta kontroll over seg selv og sin følelser. Det skal komme i neste blogg. For jeg er allerede igang med et nytt arbeid – men en helt annen bedrift. Dette blir bare bedre og bedre.

Men først en god belønning. Ha en fin og livlig helg!!

En spennende uke!

Det nærmer seg slutten av en innholdsrik uke – og jeg finpusser på neste uke startsskudd for nytt kurs. Tittelen på mitt nyeste kurs heter: Det er meg det kommer an på! Det er tittelen på en bok skrevet av Franck Beck. Selve boken er noe av det viktigste jeg har lest og er en viktig bok for alle ledere. Det er den tynneste «lederboka» jeg har lest, men om jeg klarer å gjøre det som står i den så skal jeg være meget fornøyd med meg selv. Hør nå bare hva Beck skriver: «Det er jeg som bestemmer hvordan jeg skal tenke. Mange ting påvirker tankene mine, men jeg bestemmer om jeg skal la meg påvirke og i tilfelle hvordan …….Hvordan vi tenker er helt frivillig, å bli irritert er også frivillig.» Videre sier han noe flott: «Si til deg selv: Jeg er sterk nok til å mestre det. Det kan muligens bli litt vanskelig, men det er mulig.»

Jeg skal i neste uke ha ca 100 deltakere i 5 bedrifter – mennesker fra hele spektere innen organisasjonen. Dette er ekstremt utfordrende, men det er dette jeg liker. Jeg driver ikke med overføring av læring – min metode er transformasjonslæring. Litt teoretisk input – ellers skal alle  få jobbe individuelt og alle får tilføre sin egen bedrift noe nytt. Høres det ut som en vanskelig sak? Ja – men det er slik jeg jobber.

Ofte lar vi oss hemme av hva vi tror andre mener om oss, kanskje vi til og med bruker det som en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Vi vet jo ikke om andre mener noe om oss – vi bare forutsetter det. Ta kontroll over deg selv og dine føleleser.

Jeg elsker leder – og organisasjonsutvikling og trør til med humor i tillegg!

Ha en fin inngang til helgen!

Begeistringsledelse – latterlig lønnsomt!

Høsten står for tur – vent ikke til du kommer til jul før du sjekker ut om visjonene og ideene dine holder mål. I tiden utover høsten etableres nye kulturer og nye strategier. Vær den lederen som er sitt ansvar bevisst som kulturskaper.

Begeistringsbedrifter står klar med unik kompetanse innen begeistring og ledelse. La din arbeidsplass bli den folk vil søke seg til!

Ta kontakt for en samtale!

Det var også et informativt møte med Trond Giske idag 19.august, i regi av ONS og Stavanger Næringsforening. Registrer den nye, flotte logoen til Næringsforeningen i Stavanger!! Et lite representativt utvalg av ressursgrupper var invitert for å høre Trond Giske si noe om arbeidet med forenklingen av å starte egen bedrift. Han var også meget lydhør for nye og andre ideer som kom over bordet.  For mitt vedkommende er det  vel og bra med et enklerer regelverk – men mer interessant er det med forutsigbare rammer slik at det går an å planlegge for flere år fremover. Men et hyggelig møte var det!

Ha en enkel og trivelig dag!

Det er nå det skjer – her og nå!!

Ingen andre kan leve ditt liv. Ingen andre vet hvordan du bør leve. Livet er ikke et problem du skal løse. Livet er et mysterium du skal leve. Å leve er  å gjøre deg selv sårbar. Alle mennesker er verdifulle.

Dere som har lest Kunsten å leve av Jan Vincents Johannessen kjenner igjen disse små setningene. Denne fantastiske boken som ble til da sønnen hans ble utsatt for blind vold – uvisst om han ville overleve. Er det ikke rart hvor ofte det må skje oss noe alvorlig, noe skikkelig tankevekkende før vi begynner å reflektere over hvor godt vi har det. Derfor har jeg bestemt meg for å si ofte til meg selv : Det er nå det skjer – her og nå!! Det er nå livet skal leves, det er nå jeg skal oppleve nye ting, det er nå jeg skal forske på meg selv……Det første som kan være lurt hvis jeg skal leve her og nå er å kaste av meg alle byrdene fra fortiden og heller ikke slepe på alle slags problemer som kan dukke opp i fremtiden.

Jeg har en fantastisk høst foran meg – nye kunder i coahing, flere oppdrag med tittelen: Det er meg det kommer an på! Jeg gleder meg noe vanvittig til å komme skikkelig igang. I tillegg skal jeg jobbe med å få et par dyktige foredragsholdere til Stavanger. Og sist, men ikke minst, jeg begynner på boken min nå!! Da min mann ble syk og jeg ble satt ut et øyeblikk, fullstendig nullstilt i hodet, kom hele innholdet i boken (i grove trekk) poppende opp fra ingen plass. Hele konseptet var krystallklart – så det blir å skrive hele høsten. Jeg kan røpe at det blir en slags bok om ledelse – men ingen ren teoretisk bok. Det er der mange som kan mye mer om enn jeg.

Vi fikk en god start på sommeren – for oss var det stort å få oppleve Sting live i Stavern. Nå skal jeg velge å være på den «bølgen» fremover. Og dagen idag starter med en ny coaching kunde. Jeg gleder meg!!

Og når min mann blir frisk drar vi til et varmere land en stund- vi er priviligert!!

Ha en levende dag!!

Når livet suger – listen…….

Ok livet suger litt akkurat nå….sommeren ble ikke slik vi hadde planlagt, istedet går vi litt halvnervøse og tripper i venteiden mellom beskjeden og tiden da ting endelig skal begynne å skje. Vi skulle kjøre nordover, kose oss med fjellturer, hilse på venner og slekt. Nå ble det altså ikke det……..og jeg får i fulle monn prøve ut mine egne råd til andre i lignende situasjoner. Skal det jeg tror på og snakker om være troverdig så må det jo virke for meg også. Når verden ser slik ut (se bildet) er det lett å bli dratt med i dragsuget av mørke, sinte tanker.

Og i slike dragsug er det lett og bli forbannet – forbannet og fortvilet. Det er lett å havne i den hvorfor-kverna. Hvorfor ditt og datt – og hadde bare legene, sykehuset (flere å skylde på?) gjort mer……….Det er da jeg kan teste meg selv – og dette kan virke kynisk, men det handler faktisk om hvilke valg jeg tar. Jeg kan velge å ligge der i bunnen av bølgedalen og banne og sprelle med beina, hyle og skrike – eller jeg kan velge å bruke noen gode verktøy jeg har fått på veien. Selvfølgelig skal jeg både hyle og skrike litt eller bekymre meg – det går jo ikke en dag uten, men la det være en liten del av hverdagen.

Livet har lært meg at det er viktig å leve hver dag – og en annen klok dame Gry Sinding ga meg ideen til en punkt liste når katastrofene var et faktum. Jeg har alltid fungert etter en slik liste på jobb – men å få den skrevet ned, hengt på veggen slik at du ser den, eller ha den på telefonen – gjør at den kan bli en mal i livet generelt. Samtidig tar den vare på mitt behov for galgenhumor.

Å ta et bevisst valg krever energi – men da er energien fokusert ihvertfall. Så vi er ved godt mot – jeg er ikke lege, og vi er ihvertfall ikke interessert i å grave oss ned i elendigheten. Her kommer min 10-punktsliste «Når livet suger»

Ha en fin søndag og kom gjerne med kommentarer og andre verktøy som fungerer for dere!!

Om livet……

I fjor på Pulpit2012 fikk jeg oppleve Nando Parrado og hans forferdelige historie om flykrasjet i Andesfjellene. Utrolige lidelser, usikkerheten i isødet – forlatt til seg selv, fortvilelse over at ingen søkte etter dem, helt uforberedt i kulden og etterhvert på søken etter det store HVORFOR spørsmålet. Boken «Jeg lever» omhandler de mest fortvilende skildringer på mennesker som krysser sine egne grenser gang på gang. Men boken har også utrolige skildringer om kameratskap og samhold, om personlige samtaler dem imellom om hvordan de gjennom rugby treningen og gjennom den gode lagånden viser enorm omsorg og kjærlighet til hverandre. Av 45 overlever 16.

Den mest interssante delen synes jeg likevel er å lese om livet etterpå – hvordan kom Parrado seg videre? Hvilke refleksjoner rundt livet gjorde han seg? Hva valgte han å gjøre når mor, søster og en mengde gode kamerater døde der oppe på fjellet? Parrado skriver etter å ha kommet ned fra fjellet: «Men det var mer enn bare livet vi var skjenket, for hver og en av oss kom ned fra fjellet med en ny måte å tenke på, større innsikt i styrken som ligger i menneskesjelen, og en dyp forståelse av hvilket under det er – for oss, for hvem som helst – å være i live.» Han sier at det viktigste for han var å komme videre i livet.

Lenge ville ikke Parrado foredra om dette – og det manglet ikke på spørsmål. Den interessante erfaringen hans er at mange har opplevd sitt eget lille «Andesfjell krasj» – de har mistet en sønn, en far, en mor, fått kreft, mistet hus etc etc. Heldigvis har han fortalt sin historie til tusenvis av mennesker. Det Parrado sier er at ved å klamre seg fast til sorgen, sinnet, bitterheten, det var ikke slik jeg skulle ha det i livet  – tanker, har du ingen mulighet til å nyte livet – til å se fremover. Han har forsøkt å leve livet sitt ved å fylle livet med små gleder og han har et råd til oss alle: » Pust. Pust igjen. For hvert åndedrag lever du. Nyt å være til. Lev hvert øyeblikk. Sløs ikke bort et eneste åndedrag». Han sier ikke at vi skal glemme – men lev nå og fremover!!

Først nå har jeg fått lest den og den setter virkelig ting i perspektiv.

Ventetid………

Ventetid – det ordet har alltid vært forbundet med glede hos meg….ventetid før jul, før ferien, før bursdag, før det gode været kommer …..før alle sånne kjekke ting. Nå har imidlertid ventetid fått en ny dimensjon…ventetid på gode eller dårlige nyheter. Ventetid er uansett ventetid og forbundet med følelser, ulidelig spenning og berg-og-dalbane følelese i magen.

Akkurat nå kunne vi vært foruten denne følelsen…ordet svulst eller kreft vekker ingen gode følelser noen plass. Det er som å oppholde seg i et vakum…i tillegg må slike trivielle ting som avbestilling av fly og bil gjøres og spørsmål må svares på fra både SAS og forsikringsselskapet. «Var dette planlagt», spurte SAS………ehhh hva svarer man på slikt?? Med galgenhumor svarer min kjære mann: Ja jeg har egentlig gjort alt jeg kunne for å få dette til, pøst på med whisky og sigarer……..kjære dere SAS det er lov å tenke før en snakker!

Da er det en lykke å se at forsikringen holder det de lover. Det gjør ikke ventetiden bedre – bare en ting som går lettere. Det er i slike situasjoner en får prøvd sine egne uttalelser som : Det du ikke kan gjøre noe med må du bare la gå……..ja det er lettere sagt enn gjort – allikevel er det sant. Vi tviholder på galgenhumor, positive opplevelser og prøver å la det gli videre det som vi ikke kan gjøre noe med. Det blir viktigere å fokusere på det vi kan gjøre noe med – som f eks valg av humør, valg av hva vi sier til oss selv, morsom svartmaling med gode venner.

Det som skjer – det skjer. Det er hva vi velger å gjøre med og i ventetiden som betyr noe.

Hvordan bli en bedre leder?

Ukeavisen Ledelse, BI magasinet, Personal og Ledelse og enda flere skriver mye om 10 gode råd eller 5 gode råd for å bli bedre ledere etc. Jeg har egentlig vært ganske klar på å ikke gå i den gi-råd-fellen. Men så er det noe med engasjementet da – så bær over med meg her!! Selv mener jeg at veien til å bli en god leder starter i en helt annen ende. For meg starter den med at hver og en som ønsker å lede andre mennesker må stille seg det enkle spørsmål: Hvorfor? Hvorfor bli leder og lede andre mennesker? Hva vil jeg? Hva er drivkraften? Hva er ledestjernen i dette?

Kanskje en bør unngå hvorfor – spørsmål, men når jeg trer inn i en lederstilling så blir noen av disse spørsmålene viktige å avklare.  Hva ligger i å være leder? Mange tror nok at det er nok å være sjef – da bestemmer JEG! Sorry da har du tapt – tillit er ikke noe du har krav på – det er noe som må fortjenes. Å være autoritær er noe helt annet enn å være en autoritet! Mine suksess kriterier er erfaringsbasert, og de gjennomsyrer arbeidet mitt. Hvordan ledere ønsker å lage sine suksesskriterier vil variere – men de må være der. Hva er det som funker – få det ned!! Paradokset i noen bedrifter er at de gjør mer av det som ikke fungerer.

* Eierskap

* Danning og utdanning

* Humor og galskap

* Medansvar

* Tro på det du gjør

I arbeidslivet har jeg blitt inspirert og fasinert av ledere som har latt seg begeistre av og i jobben. Disse lederne som har en genuin kjærlighet til livet og til arbeidet sitt, som ikke tar seg selv så høytidelig, som ler mye, som gjør feil, som kan spørre om råd, som reflekterer mer enn å gi fasitsvar og som ser fremover. Alle andre kvalifikasjoner må selvsagt være på plass, men hvilke egenskaper har egentlig disse lederne som både får det til og har det gøy?

De setter sine ansatte i sentrum – de investerer i sine ansatte – de tillater dem å ha det gøy på jobben. Samtidig er de målrettet og gjør mange av disse punktene under helt intuitivt – fordi dette er drivkraften hos dem. Så her kommer mine 10 ledelsesråd basert på uttallige artikler – nei det ble bare fem:

Se dine ansatte – bli sett – innvolver dine ansatte – fokuser på gode prosesser – choose your attitude!

Alt dette andre med å sette mål, levere det du lover, delegere ansvar, sette sammen gode team, fokuser på det viktigste, utarbeid gode handlingsplaner etc etc  – det følger jo med lederjobben!!

Når alt dette er sagt og alle disse punktene er ramset opp så er det helt klart at alle ansatte har et ansvar – jeg er klokketro mot uttalelsen til Franck Beck: Det er meg det kommer an på!!

Ha en strålendes uke!!